Klimatoppmøtet kommer neppe til å vedta noen ny folkerettslig bindende avtale, slik planen var. Det man håper er at det skal fattes politiske prinsippvedtak. Noen håper at en bindende avtale deretter kan vedtas allerede til neste år. Dette fordi de eksisterende kravene i Kyoto-protokollen bare gjelder ut 2012.
Vanskelig for Obama
President Barack Obama gikk til valg på økte ambisjoner i klimapolitikken, men Kongressen kommer ikke i mål med behandlingen av en ny klimalov før København-møtet. Det skjer tidligst i 2010. Dermed er det foreløpig vanskelig for Obama-administrasjonen å forplikte seg på den internasjonale arenaen. Klimaforhandlingene preges av sterke og vedvarende interessemotsetninger mellom landene, og uenighet om prinsippene for samarbeidet, skriver Cicero i en bakgrunnsartikkel om klimatoppmøtet.
Hvor mye skal utslippene kuttes?
Å begrense oppvarmingen av jorda til to grader med rimelig sikkerhet, vil videre kreve kraftige kutt i de globale utslippene i løpet av noen tiår. For året 2050 har en rekke land foreslått globale utslippsmål som er fra 50 til 85 prosent lavere enn utslippsnivået i 1990. Samtidig er så langsiktige mål i praksis lite forpliktende. I 2050 vil de fleste av dagens statsledere være døde, skriver Cicero i sin artikkel.
Mål for 2020
Det viser seg langt vanskeligere å få landene til å forplikte seg på kortere sikt. I diskusjonene fram mot København-møtet har mange av industrilandene oppgitt hvor store utslippsreduksjoner de selv er villige til å forplikte seg til for året 2020. Så langt ligger det an til et kutt på mellom 10-17 prosent, som er halvparten at det FNs klimapanel mener industrilandene samlet må belage seg på.
Krav til u-landene?
Blant de mest betente forhandlingstemaene er spørsmålet om eventuelle krav til utslippsreduksjon i utviklingsland. Både Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen fra 1997 skiller klart mellom forpliktelsene til industriland og de øvrige landene som regnes som utviklingsland.
U-landsgruppen G77 motsetter seg foreløpig ethvert forsøk på å utvide diskusjonen om utslippskrav til andre enn de rike landene.
Penger på bordet?
Et hovedkrav fra utviklingslandene er finansiering fra de rike landene – både av tiltak mot utslipp og tilpasning til de klimaendringene som ikke kan unngås. Å komme fram til et bindende beløp vil trolig bli meget vanskelig.
Det er også uenighet om hvordan slike midler skal styres – gjennom et fond underlagt FN, eller gjennom eksisterende finansieringsorganer som Verdensbanken.
