– Det er ulogisk at vi sender veldig rent vann gjennom et ledningsnett som burde vært mye bedre, poengterer sjefingeniør ved Folkehelseinstituttet, Wenche Fonahn overfor Aftenposten.
Helseproblemer
I Folkehelserapporten 2010 står det svart på hvitt at det dårlige ledningsnettet i Norge kan gi mer mage- og tarmsykdom i årene som kommer. De gamle og lekke vannrørene, hvorav mange er fra etterkrigstiden, tar lett inn virus og bakterier fra grøften hvor de ofte ligger side om side med kloakkrøene.
Nå eterlyser Folkehelseinstituttet en raskere utskiftning av vannledningene hvorav 22 prosent ble lagt mellom 1941 og 1970.
«Arbeidet med å skifte ut og reparere dårlige vannledninger går så langsomt at problemet med forurenset dirkkevann høyst sannsynlig vil øke i årene fremover», heter det i rapporten.
200 år
Direktør i Norsk Vann, Einar Melheim, sier til avisen at det vil ta hundre år å skifte ut hele ledningsnettet hvis man fornyer en prosent av det hvert år.
– Situasjonen er at vi i snitt ligger på rundt en halv prosent. Et enkelt regnestykke viser at det da vil ta 200 år å skifte ut nettet. Det er for lenge. Og det som bekymrer oss er at dette er gjennomsnittstall. I noen kommuner ligger man nær null i utskiftningstakt, sier Melheim.
Han mener liten synlighet for folk flest gjør at trykket på arbeidet er lite.
– Ansvarsfraskrivelse
Selv om kommunene har ansvaret, mener Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) at sentral styring må til for å løse problemet .
– Staten bør være interessert i at det gjøres noe og få mest mulig ut av pengene som brukes. Derfor trenger kommunene å vite hvor de skal starte og hvor det monner mest. Jeg synes det er en ansvarsfraskrivelse å bare dytte dette til kommunene, sier administrerende direktør Liv Kari Hansteen til VG Nett.
Spesielt ille er det i de små kommunene hvor rørene først blir reparert når de sprekker i stedet for at man forebygger.
– I små kommuner har du kanskje en person som skal kunne alt fra å bygge nye skoler, til å lage nye veier. Så har du noen større kommuner som Oslo og Bærum som begynner å gjøre dette systematisk. Da forebygger du, og ikke bare venter på at det blir et brudd, sier Hansteen.
Hun mener forskning må til for å finne ut nøyaktig hvor problemene ligger.
– Først må du ha oversikt før du kan gjøre noe, og så må du ha en plan for dette nettet. Noen er flinke, men det er også noen som ikke har en slik plan, og da kan det gå virkelig galt, sier Hansteen til VG Nett.
