Vann og avløp

– Vi burde kildesortere alt avløpsvann

Bildet: Andrew Bennett viser Petter Jensens desentraliserte renseanlegg for en boenhet.(Foto: Runa Stoltenberg Dahl)
Bildet: Andrew Bennett viser Petter Jensens desentraliserte renseanlegg for en boenhet.(Foto: Runa Stoltenberg Dahl)
06.10.11: Det hevder forsker Petter Jensen ved Universitetet for miljø-o g bioteknologi. Valget mellom sentral eller desentralisert avløpsording er aktualisert. Norge skal nemlig oppfylle kravene i EUs vanndirektiv innen 2018.
Av Runa Stoltenberg Dahl

Alle kommuner er nå i gang med å kartlegge spredte avløp. De som må oppgradere må enten å koble seg på det eksisterende nettet eller installere en desentralisert løsning.

Rørsystem lekker
Å koble alle til det sentrale rørnettet er kanskje slett ikke så ideelt som vi hittil har trodd. Rørnettet lekker ca 30 prosent og mer ved store regnskyll. Da har det ikke kapasitet til å ta imot vannmengdene, avfallsstoffer skylles ut der de ikke skulle vært og kan forårsake sykdom.  Det brukes store summer på å vedlikeholde rørnettet, og å finne løsninger for å minimalisere overløp ved flom.

Gammelt system
Professor Petter Jenssen Ås har forsket på vannrensing i rundt tretti år. Han mener vi ikke tar ondet ved roten.
– Vi kjører videre på en teknologi vi har brukt i 150 år. Vi skyller alt avfall fra oss selv ned i toalettet med masse vann, kjører det gjennom lengre og lengre rør til færre og færre renseanlegg. Det er dyrt både å pumpe vannet fram og å vedlikeholde rørnettet. I stedet burde vi kildesortere på stedet, sier Jenssen til VVS aktuelt.

Resirkulering
Allerede i 1997 ble et kretsløpsbasert behandlingssystem bygget for 48 studentboliger på Ås. Der har de redusert vannforbruket med 30 prosent og nesten eliminert utslipp av forurensing til vann. Dessuten produseres det verdifull plantegjødsel fra avløp og organisk avfall.
Boligene er utstyrt med vakuum toalett som reduserer vannforbruket kraftig. Avfallsvannet blir kildesortert i sortvann, gulvann og gråvann. Svartvannet blir transportert til en felles samletank og deretter hentet med tankbil til våtkompostering. Gråvann renses til en vannkvalitet som er egnet for vanning, infiltrasjon til grunnvann eller kan utledes til nærliggende bekker.

Fungerer bra
Systemet på studentboligene har vært pålitelig og ikke hatt store problemer på de 15 årene det har vært i drift. Den største utgiften er tømming av svartvannstanken hver måned. Men snart er dobbeltspylende vakuumtoaletter på markedet. Disse bruker ca 0,5 liter vann og reduserer tømmeintervallene til hver annen måned. Dermed reduseres de viktigste driftkostnadene med 50 prosent. Serviceintervallet på vakuumsystemet er to år.
Alt i alt har det vist seg at et slikt kretsløpsbasert system er økonomisk konkurransedyktig i områder hvor det ikke finns et eksisterende avløpsnett eller hvor det er dyrt å bygge ut eller koble seg på. I tillegg er det miljø- og brukervennlig.

Ønsker samarbeid
– Norge ligger langt framme på forskning når det gjelder denne type løsninger. Vi kunne benyttet oss mye mer av det, men det offentlige har vært sparsomme med midler i de siste tiårene. Nå ønsker vi å knytte til oss sponsorer fra næringslivet med hensyn til denne type avløpsordninger for større bygg. Vi vil sammenligne kostnad, miljø- og helsegevinst med andre løsninger. Teknologien er der men vi trenger folk som har kompetanse på prosjektering. Dette er ikke vanskelig å tilegne seg og det ville utgjort en betydelig miljøgevinst, sier Jenssen.

Veiledning
Andrew Bennett har nettopp avsluttet en Bachelor  ved UMB med samme tema.
– Kravene fra EU gjør at vi pushes til å rydde opp og det er bra. Vi må bli kvitt avløp der både svartvann og gråvann lekker ut i drikkevann eller badevann. Det finns allerede flere gode desentraliserte renseanlegg og dette burde vi se mer av, sier Bennett.
Han mener problemet er at kommunene ikke har ressurser til å veilede den enkelte forbruker i å velge riktig løsning. Både privatpersoner, borettslag, velforeninger og byggherrer burde få veiledning i vrimmelen av alle mulighetene på markedet.
– Det finns gode løsninger til alt fra hytte til borettslag, men folk må vite hva de skal se etter, sier Bennett.

Globalt ansvar
Bennett minner om at det er et globalt ansvar knyttet til dette.
– Nitrogen, fosfor og kalium er de viktigste næringsstoffene i gjødsel. Slik situasjonen er nå forbruker vi dette fortere enn naturen lager det og prisen på kunstgjødsel stiger. Toalettavfall inneholder opp til 90 prosent av disse stoffene. Kildesortering og gjenvinning kunne erstattet ca 20 prosent av dagens kunstgjødselforbruk i Norge, sier Bennett og minner om at vi er i ferd med å bruke opp verdens mineralske fosforreserver og da kan fosfor fra vår kloakk bli redingen.