Biologisk rensing vil si at organiske forurensninger brytes ned ved hjelp av vannets eller avløpets egne bakterier. Denne rensemetoden brukes primært for å fjerne organisk stoff, men kan også fjerne ammonium, nitrogen og fosfor.
Ute av kontroll
– Vi bruker bakteriene for å fjerne det som er løst opp i vannet. De biologiske prosessene utføres av en meget variert gruppe organismer og en stor del av dem vokser frem i selve anlegget, som et resultat av renseanleggets økologi, sier hun, og understreker at det svært viktig at anleggene driftes på riktig måte.
– Man må tilfredsstille de bakteriene man ønsker skal være der, hvis ikke kan man få ugunstige forhold med blant annet produksjon av gasser, uhåndterlig slamseparasjon og dårlig renseeffekt. Bakteriene kan komme ut av kontroll.
Tønnessen mener at biologisk kunnskap er viktig for å holde anleggene stabile.
– Vi jobber her med en annen type biologi. Vi ønsker store bakteriekulturer og dyrker opp bakteriene som allerede finnes i vannet.
Krav til rensing
I Norge brukes biologisk rensing hovedsakelig på avløpsvann.
– Forurensningsforskriften pålegger store renseanlegg på sikt å fjerne organiske stoffer fra avløpsvannet. Biologisk rensing er den eneste metoden som gjør dette på en tilfredsstillende måte, sier Tønnessen, og føyer til at oppgradering til biologisk rensing er en omfattende ombygging.
Flere teknologier
Biologisk rensing har vært i bruk i mange år.
– Det finnes flere teknologier innenfor biologisk vannrensing. På 90-tallet utviklet forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim, en type biologisk renseteknologi med bevegelige plastikkbærere. Teknologien ga store overflater, kompakte løsninger og mye aktiv biofilm, med gode forhold for bakteriene. Teknologien er mye brukt på renseanlegg over hele Norge, og har også vært en stor eksportvare internasjonalt.
Det finnes tre hovedtyper av biologiske renseanlegg:
• Aktivslam – organismene lever suspendert i vannfasen og flokkulerer sammen i aggregater. For å få lang nok oppholdstid for organismene må en del av slammet resirkuleres tilbake fra separasjonsfasen.
• Biofilmanlegg– i disse anleggene vokser organismene på flater (stein, plastikk) i en fastsittende kultur. Det er ikke nødvendig å resirkulere slam i disse anleggene.
• Kombinasjonsanlegg – benytter en kombinasjon av biofilm og aktiv slam. (Kilde: Rambøll)
