I tråd med EUs vanndirektiv er Norge pålagt å utarbeide regionale forvaltningsplaner for å sikre bærekraftig bruk av vannressursene. Miljødirektoratet og NVE har analysert 187 vassdrag og prioritert 50 som de mener bør få økt vannføring av hensyn til blant annet fiskebestand. Det betyr mindre vann til kraftproduksjon. For enkelte vassdrag er krafttapet anslått til hele 5-10 prosent. Myndighetene har estimert det nasjonale produksjonstapet til 1,1-1,7 TWh. Det tilsvarer forbruket til samtlige husholdninger i Bergen kommune.
– Kraftnæringen støtter naturligvis en god miljøforvaltning i vassdragene. Samtidig må man være klar over at den regulerte vannkraften er selve ryggraden i kraftsystemet vårt, og en viktig forutsetning for mer klimavennlig energibruk. Hensynet til lokalt miljø, nasjonale klimamål og forsyningssikkerhet må veies mot hverandre, sier Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, miljø og klima i Energi Norge.
Ifølge rapporten fra Vista Analyse vil bortfall av 1-2 TWh vannkraft koste samfunnet 8-16 milliarder kroner. Tallet inkluderer økonomisk tap for produsentene, økte kostnader og miljøkostnader for å nå klimamålene i 2050 med alternativ kraft, kostnader for å erstatte regulerbarheten i kraftsystemet og reduserte skatteinntekter til storsamfunnet.
– Dersom krafttapet skal erstattes, må det bygges 100-200 nye vind- eller småkraftverk, eller gasskraftverk med karbonfangst og -lagring, i tillegg til den fornybarutbyggingen som allerede er nødvendig for å nå klimamålene. Dette har både økonomiske og miljømessige konsekvenser som myndighetene og andre aktører må være seg bevisst, sier Hjørnegård.
Fylkeskommunene (fordelt på 11 vannregioner) er i ferd med å utarbeide regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer som skal sendes på høring 1. juli. Først høsten 2015 vil planene bli vedtatt av regjeringen
