Forskeren jobber med en doktorgrad i anvendt matematikk. Det er i samband med dette hun forteller at grunnvannsstrømmer i borehullene ikke tas med i regnestykkene når en skal benytte jordvarme, skriver Teknisk Ukeblad på sin hjemmeside tu.no.
– 35 prosent er et worst case-senario, sier forskeren.
Årsaken til at mye av varmeeffekten kan gå tapt er at når grunnvannet kjøles nær brønnen blir det tyngre og strømmer nedover fordi kaldt vann er tyngre enn varmt vann. Dette kan svekke lønnsomheten av en jordvarmebrønn og resultere i at man får mye mindre varme ut av brønnen, skriver tu.no
Carina Bringedal forteller at denne typen beregninger ikke er med i modellene når en regner ut effekten av en jordvarmebrønn.
– De som skal bygge ut bør sjekke effekten av brønnen og vurdere om de skal bore brønnen dypere slik at de likevel får den varmen de trenger. Om de ikke gjør det kan de risikere å sitte igjen med skjegget i postkassa.
Forskeren kjenner ikke til noen som har gått på en smell og fått mindre varme ut av jordvarmebrønnen som følge grunnvannsstrømmene.
– Men det er kanskje ikke så vanlig å gå ut i media med sånne ting, sier Bringedal til tu.no. Hun skal presentere resultatene sine på Forsker Grand Prix i Bergen 24. september.
Dybden på en jordvarmebrønn varierer som regel mellom 50 og 500 meter. Er det ikke grunnvann i bakken på borestedet så er man utenfor fare.
Bringedal skal presentere resultatene sine på Forsker Grand Prix i Bergen 24. september.
