Av Johnny Lorentzen, Eurofins Pegasuslab AS, Tormod Lundberg, Eurofins Environment Testing Norway AS,Gunnar Johanson, Instutet för miljömedicn, Karolinska Institutet
Fukt- og vannskader i bygninger kan gi uheldige helseeffekter. De uheldige helseeffektene stammer høyst sannsynlig fra kjemiske og mikrobiologiske emisjoner fra skadet bygningsmateriale til inneluften (WHO, 2009). Selv om utbedring av fuktskader generelt er anbefalt, og kan bedre folks helse (Kercsmar et al., 2006), finnes det i dag ingen tydelige retningslinjer for hvordan man skal vurdere i hvilken grad et bygningsmateriale er mikrobielt kontaminert.
Variasjonen i mikroorganismer og forbindelser som kan påvises og måles i bygningsmaterialer er stor. Forskning gjort på ugunstige helseeffekter fra bygningsmaterialer kan ikke peke ut én spesifikk forbindelse som kilde til uhelse. I dag brukes hovedsakelig levende muggsopp som indikator for om bygningsmaterialer er kontaminert. I denne artikkelen viser vi at vurderingen av bygningsmaterialer bør baseres på analyse av både mugg og bakterier, levende og ikke-levende.
35 materialprøver ble undersøkt for både bakterier og muggsopp, og viste at mengden levende mikroorganismer er vesentlig lavere enn det totale antallet organismer. I 16 prøver (47 %) var forskjellen over ti ganger mer totalt antall mugg og bakterier mot antall levende, og i 6 prøver (18%) var ulikheten over hundre ganger mer totalt mengde kontra levende mugg og bakterier. Prøvene ble korrigert i forhold til generelt bakgrunnsnivå.
Tabell: Prøver hvor totalt antall mugg og bakterier er over hundre ganger antall levende mugg og bakterier (per cm2 eller gram).
Resultatene viser at vurderingen av hvorvidt et materiale er mikrobielt skadet bør gjøres ved telling av totalt antall mikroorganismer. Et enkelt kriterie for “skadet” materiale kan være at det inneholder mer enn 10 ganger høyere nivå av mugg og bakterier enn tilhørende referanseprøve.
Ved å benytte dette kriteriet på 144 potensielt fuktskadede bygningsmaterialer viste resultatene vesentlig økning i antall prøver i kategorien «skadet», med nivåer 10-10.000 ganger høyere enn referansenivået. Bakterier var generelt dominerende og var ansvarlige for klassifiseringen som «skadet» i en stor andel av prøvene, mens de samme prøvene viste «normalt» muggnivå.
Figur: Hvert punkt representerer en materialprøve som er analysert for både totalantall muggsopp og bakterier. Grenseverdier for normalt innhold av mikroorganismer, samt en 10 ganger økning er markert inn. Prøver med over 10 ganger flere muggsopp og/eller bakterier enn referansemateriale ansees å være mikrobielt skadet.
I skandinavisk klima kan sykluser av vekst og død av mikroorganismer oppstå på grunn av sesongmessige endringer i fukt og temperatur. Dette er et resultat av vannkondensasjon i bygningskonstruksjon og på overflater. I deler av året vil det ikke dannes fukt og kondens i bygningsmaterialene, og mange av mikroorganismene vil være døde. Tallet på levende mugg i materialer vil derfor bli underestimert i forhold til det totale antallet mikroorganismer. Dette støttes av luftanalyser i tidligere undersøkelser. (Palmgren et al., 1986; Rautiala et al. 1996.)
Den eneste kjente instruksjonen for vurdering av mikrobiell kontaminering i prøver av bygningsmaterialer har blitt publisert av «The Finnish Ministery of Social Affairs and Health» (Social- och hälsovårdsministeriets handböcker 2003:2). Denne instruksjonen er begrenset til levende mikroorganismer, selv om døde mikroorganismer også kan ha en vesentlig negativ effekt på helsen. I fremtidige instruksjoner av denne typen bør den potensielle helseinnflytelsen av også død mugg og bakterier være et kriterium.
Det kan være problematisk for eiere, forvaltere og beboere i fukt- og mikrobielt skadede bygninger at det er liten overensstemmelse rundt hvordan man skal vurdere hva som er akseptable nivå av mikrobiell kontaminering. Da de underliggende årsakene til uheldige helseeffekter fra inneluften ikke er identifiserte, og dagens formelle helseanbefalinger ikke er bundet opp mot levende mikrobiell vekst, håper vi at den foreslåtte metoden kan bidra til utvikling av en slik overensstemmelse.
