Eneboligen på Moltemyr er totalrenovert og bygget om til en horisontaldelt tomannsbolig med universell utforming og et energibehov langt lavere enn det opprinnelige.
Utgangspunktet for Moltemyrprosjektet i Arendal var en tidstypisk enebolig fra 1967 med energimerke F og et beregnet årlig energibehov på 52.000 kWt. Beregninger etter ferdigstillelse viser at bygget får energimerke B og omtrent halvert energiforbruk. I forhold til minstekravene i hittil gjeldende byggtekniske forskrift (TEK10), har det nye huset mer isolasjon og et bedre energiresultat.
De bygningstekniske løsningene har ført til en tett konstruksjon med færre kuldebroer. Den største energibesparelsen kommer av et redusert varmetap. Bygget sparer også en del energi gjennom varmegjenvinning i ventilasjonsanlegget, som gjenvinner 80 prosent av varmen fra boligen. De to leilighetene har fått vannbåren varme med luft-til-vann varmepumpe, noe som gir en jevn varme og komfort. Moltemyrprosjektet har fått 500.000 kroner i kompetansetilskudd fra Husbanken. Støtten har blant annet gått til tilstandsanalyse, prosjektering og opplæring av elever og lærere.
Byggekostnadene endte på 2.414.660 kroner, rundt 75.000 kroner mindre enn antatt. Tomtekostnader og anleggskostnader har derimot blitt noe større enn hva som ble budsjettert. Et viktig mål med dette prosjektet var å vise boligeiere hvilke grep man kan ta for å gjøre boligen energieffektiv. Kostnadene måtte bli overkommelige dersom prosjektet skulle ha en smitteeffekt på privatmarkedet og konseptet være interessant for mange å kopiere.
En studentgruppe på Universitetet i Agder gjennomførte et forprosjekt for å finne det økonomiske krysningspunktet for oppgradering av boligen. Tilstandsanalysen som studentgruppen gjennomførte viste at boligen hadde et stort varmetap på grunn av kuldebroer, luftlekkasjer og lite isolasjon. Romoppvarmingsbehovet på over 36.000 kWh i året var høyt, og det var mest å spare på tiltak for å redusere varmetapet i boligen.
Studentene analyserte så lønnsomheten av en rekke tiltak med hensyn til bygningsfysikk, ventilasjon og oppvarming. I lønnsomhetsanalysen tok de hensyn til investeringskostnaden, salgsverdien, støtte fra Enova og økning i inflasjon. De kom fram til tiltak som ville minke oppvarmingsbehovet fra 226,7 kWh/m2 til 27 kWh/m2, noe som tilfredsstilte kravene i lavenergiklasse 1 og kvalifiserte for støtte fra Enova. Med prisvekst inkludert i beregningen, ville det bli en tilbakebetalingstid på cirka tre år. Tabellen under gir en oversikt over de viktigste tiltakene som ble anbefalt av studentene.
|
Tiltak |
Kvalitet |
|
Skifte vinduer og dører |
U-verdi 1,1 (minimum) |
|
Isolere gulv mot grunn |
SPU 50 mm isolasjonsplater med radonsperre |
|
Isolasjon av yttervegger i tre,vindsperre og diffusjonsplast |
Rockwool Flexvegg uten bindingsverk 100 mm + 50 mm innersjikt, samt ny isolasjon i eksisterende reisverk (98 mm) i øvre etasje. Totalt: 250 mm isolasjon |
|
Isolasjon av yttervegger i mur,vindsperre og diffusjonsplast |
Rockwool Flexvegg uten bindingsverk 100 mm på utside mur og 50 mm isolasjon på innside mur |
|
Isolering av yttertak |
300 mm isolasjon mot himling |
Etter målinger ved ferdigstillelse, oppnår bygget energimerke B. Dette betyr en enorm forbedring når det gjelder oppvarmings- og energibehov. Hensikten med dette prosjektet var å belyse lønnsomheten ved å oppgradere eldre boliger til en bedre energistandard. Mange av løsningene – både de som ble valgt og de øvrige anbefalte – vil være gjennomførbare på andre eldre boliger.
LES MER: Bacheloroppgave fra Universitet i Agder, med tiltaksoversikt
(Kilde: Husbanken)
