av Kristoffer Hopsdal, leder for Digital Byggutvikling hos IT-infrastrukturspesialisten Atea as
Like selvfølgelig som vann og avløp er på en arbeidsplass, er forventningen om at PC, mobil, møterom og andre digitale arbeidsverktøy fungerer som det skal. Samfunnet vårt er idag så digitalisert at størstedelen av norske arbeidstakere ikke klarer å utføre sitt daglige virke uten nettilgang. Man skulle dermed tro at den digitale infrastrukturen i et bygg var et naturlig formalkrav ved byggutviklingsprosjekter, men slik er det ikke.
Mangel på formelle krav til digital infrastruktur i bygg
Det ble ifølge Byggfaktas tall igangsatt ca. 4500 byggeprosjekter i Norge i 2017, og rollen som oftest ble beskrevet i disse prosjektene var Rådgivende Ingeniør VVS (RIV) med 1800 registreringer. Som nummer to kom rørlegger med 1400 registreringer og på tredjeplass Rådgivende Ingeniør Elektro (RIE). Alle disse rollene er naturlig nok veldig viktige, men hvor på listen finner man rådgiver for den digitale grunnmuren i byggeprosjektet? Svaret er enkelt – han finnes ikke. Ei heller omfatter byggteknisk forskrift TEK17 (utgis av Direktoratet for Byggkvalitet) noe som helst som kan gjenkjennes som krav til digital infrastruktur i et bygg.
Nettverk infrastruktur blir problembarnet
Vi lagrer dokumenter i skyen, vi sitter i store betongbygg og snakker i mobiltelefon, vi samhandler på video, vi replikerer og sikrer dataene våre. Laster dem ned og opp og ned igjen. Vi forventer bare at det skal virke. Hver gang. Hvem har ansvaret for at det digitale fundamentet i et byggutviklingsprosjekt ivaretas?
Ansvaret for å skape den digitale grunnmuren i et byggutviklingsprosjekt havner idag som regel hos byggherre.
Disse slipper i mangel på andre ansvaret videre til RIE. En funksjon som ikke har sin hovedkompetanse innen design og rådgivning av kjernenettverk og mobilnettverk. Det faller heller ikke innunder RIE sitt ansvar å ha kjennskap til hver enkelt leietakers forretningsmessige og digitale strategi. For det er nettopp bedriftenes strategiske føringer som må legges til grunn for behovet. Nettverksinfrastrukturen i et bygg står dermed i fare for å bli basert på tilfeldigheter, og styres av kostfokus i større grad enn utviklings- og forretningsstrategier. Alternativt må leietaker med sin IT-avdeling selv stå for designet, og da er ansvaret plutselig plassert på noen få interne ressurser som trolig sjeldent eller aldri har planlagt og prosjektert ny komplett IT-infrastruktur i en byggfase. Planleggingen av den digitale infrastrukturen kommer også altfor sent i gang når leietaker får dette ansvaret.
Besparelser i alle deler av prosessen
Kanskje er det vanskelig for de ulike aktørene i et byggprosjekts økosystem å se sin rolle innen digital infrastruktur. De to aktørene med mest å si er byggherren selv, og leietakerne.
Byggherre bør sette standarden høyere for hvilken digital infrastruktur i bunn som ikke bare er «god nok», men som er både fleksibelt og skalerbart. På denne måten vil man kunne tiltrekke seg leietakere med høyere teknologiske ambisjoner for langvarige partnerskap. Husk bare at morgendagens ansatte er såkalte «digitalt innfødte» (f. etter 1996) og kommuniserer på andre måter og via andre plattformer som setter høyere krav til båndbredde. Skal du bygge nettverk infrastruktur, må man ta høyde for så langt man se inn i horisonten, og ikke for dagens situasjon. Det vil alltid være rimeligere i lengden enn å måtte etterutvikle når byggprosjektet er over.
Prognoser fra IT-analyseselskapet Gartner viser at 14,2 mrd. IoT-enheter globalt skal på nett ila 2019, og dette vil øke til 25 mrd enheter ila 2021. Leietakerne og sluttbrukerne bør være veldig tydelige overfor byggherre på hvilke digitale forventninger de har til bygget de skal inn i.
Hva er «godt nok»?
Hva som er «god nok» digital grunnmur i et bygg avhenger av bedriftens behov. Den må understøtte den digitale strategien i en bedrift, og naturligvis de arbeidsprosessene som bedriften bygger på.
Kostnaden ved å «holde lysene på» innen IT-drift har tidligere utgjort opptil 80 % av en bedrifts IT-budsjetter. Dette er i ferd med å endre seg raskt. De bedriftene som tar digitalisering på alvor bruker stadig mer av sine budsjetter på innovasjon og IT-utvikling, slik at man er fremoverlent, og står meget godt rustet til endringer i markedet og videre utvikling. Resultatet er hurtig endringstakt og vekst.
Som å bytte hjul på en bil i fart
Kravene et foretak har til å levere resultater blir på ingen måte lagt til side under en bygge- eller flytteprosess. Man må holde fokus på kjernevirksomheten for å unngå i tap i omsetning, og helst fortsette sunn vekst. Samtidig skal man utvikle og digitalisere bedriften på vei inn i nytt eller restaurert bygg. Dette blir nesten som å skulle skifte hjul på en bil i fart, men kan med virkelig gode forberedelser gjennomføres. Ved å hente inn eksterne rådgivere med bred erfaring fra digitale byggutviklingsprosjekter, og la dem samspille med intern IT og toppledelse, vil man få de største synergiene ut av prosjektet. Miksen av forretningsstrategi, visjoner, kultur og gjennomføringsevne har vist seg å være en sterk kombinasjon i vellykkede teknologiprosjekter. I dag har man behov for at ledelsen forstår hva som ligger til grunn for digitalisering, og tar aktive valg. IT-infratruktur er en bransje som vet godt hva som fungerer idag, men som også har et tydeligere bilde på hva som kommer. Ved å spille på lag med eksterne rådgivere, vil kompetansen internt øke kraftig og gjøre bedriftene dyktigere på hvilke digitale investeringer som løfter dem videre. Men det begynner altså med noe så banalt som god nok infrastruktur i bygget.
Jeg er ikke ute etter å forsøke å endre byggebransjens tilnærming til digital infrastruktur alene, for det tror jeg blir en svært tung oppgave. Men la meg starte med å rope et varsko, og gjøre de involverte bevisste på viktigheten av å planlegge en solid digital grunnmur i tidlig fase av ethvert byggutviklingsprosjekt.
Mangelen på formalkrav til den digitale grunnmuren ved byggutvikling vil i verste fall være med å hemme utviklingen av det norske næringslivet, så vel som i offentlig sektor. I tillegg vil kostnadene ved å etterutvikle nettverket til en standard som skal tåle morgendagens krav fra brukerne, med dekning og båndbredde, bli både høye og unødvendige.
