Granavolden Gjæstgiveri består av flere eldre bygg som er fredet etter kulturminneloven. Det gjør at de må ta særlige hensyn når de skal identifisere og gjennomføre effektive energitiltak.
– Det er viktig for oss å finne tiltak som har god effekt og samtidig sørger for at de kulturhistoriske verdiene tas vare på, sier daglig leder på Granavolden Gjæstgiveri, Arne Ivar Johnsrud.
Bildet: Arne Ivar Johnsrud. Foto: Granavolden Gjæstgiveri
Bærekraft Hadeland
Gjestgiveriet som ligger på Hadeland, har fått profesjonell hjelp fra GK til å kartlegge muligheter. Stigende strømpriser og et ønske om å redusere klimagassutslipp gjorde at hotellet i fjor vinter tok grep.
– I tillegg til at vi er opptatt av å redusere energikostnader for å sikre en sunn økonomi, vil vi gjøre vårt i miljøkampen, sier Johnsrud, og legger til at kartleggingen er del av et større fokus bedriften har på bærekraft.
– Sammen med andre bedrifter på Hadeland er vi med i et nettverk som heter bærekraft Hadeland, som jobber for å gjøre lokalsamfunnet bærekraftig innen 2025. Energikarleggingen er ett av tiltakene vi jobber med.
Godt beslutningsgrunnlag
Serviceleder i GK, Lasse Sandersen, synes det er flott at Granavolden Gjæstgiveri tar samfunnsansvar ved å redusere energiforbruket. Han forklarer at energioptimalisering er en tjeneste der GK gjennom en helhetlig tilnærming kartlegger og analyserer de tekniske anleggene i bygg. Målet er å finne “lavthengende frukt”, altså tiltak som har stor effekt, og kan utbedres raskt og kostnadseffektivt, forklarer Sandersen.
I rapporten estimeres det hva investeringene vil koste, energibesparelser og nedbetalingstid.
Bildet: Varmeanlegget i Gregerstua har blitt automatisert
Fokus på videreutvikling av eksisterende anlegg
Gjestgiveriet består av totalt seks bygninger, og alder på bygningsmassen spriker fra midten av 1600-tallet og frem til nyere tid. Det at enkelte av byggene er fredet har ifølge servicelederen i GK vært styrende for hvilke tiltak de har anbefalt.
– Det er for eksempel ikke mulig å sette inn nye vinduer eller bytte ut elektrisk varmeanlegg. Vi har derfor hatt fokus på å videreutvikle og optimalisere eksisterende teknisk anlegg, fremfor å tenke nye investeringer, sier Sandersen.
Ifølge NVE går 80 prosent av strømforbruket i bygg til oppvarming og varmt vann. Den eldre bygningsmassen på Granavolden gjør at det det ifølge Sandersen er grunn til å tro at en enda større andel av energibehovet her går til oppvarming.
– Vi har valgt å legge mest vekt på tiltak som hindrer unødig energi til oppvarming og drift. I tillegg har vi sett på hvordan vi kan forhindre tap av varme ved å isolere varmeanlegg og rør, sier han.
Kan redusere energiforbruket med 20 prosent
Gjennom rapporten ble det foreslått flere tiltak. Med utgangspunkt i dagens strømpris vil tiltakene ha en nedbetalingstid på 2,2 år og en energireduksjon på 20 prosent.
– Den største investeringen handler om å isolere varmeanlegg og rør for å forhindre varmetap. Samt å montere magnetittfiltre og sørge for bedre styring og regulering av anleggene, sier Sandersen, og legger til:
– Magnetitt kan forårsake skade på blant annet sirkulasjonspumpen, varmeveksler og andre komponenter. Ved å filtrere ut magnetitt kan vi både forlenge levetiden på utstyret, samtidig som det bidrar til bedre effektoverføring i anlegget og mindre energitap i kretsene.
Bildet: Varmesentral i kjeller har blitt modernisert og parametere har blitt finjustert
Behovsstyring av ventilasjon og varme
I tillegg kom det frem at gjestgiveriet kan spare energi på bedre styring av ventilasjon og varme.
– Konferansesalen brukes stort sett bare på dagtid. Ved å stanse aggregat på kvelden og om natta, samt å sette panelovner på en nattsenkingsfunksjon, er det mulig å kutte forbruket. Ved å benytte urstyring for ventilasjonen, sørger vi for at anlegg skrus på før rommet skal tas i bruk. På den måten sikrer vi godt inneklima for gjestene, sier Sandersen.
Han oppdaget også at varmeanlegget manglet oppkobling av utetemperaturføler, som medfører at anlegget arbeider etter konstant temperatur, og ikke reguleres i samspill med utetemperaturen.
– På varme dager bruker gjestgiveriet da fort unødig energi på oppvarming. Dette kan løses ved å automatisere styringen av ventilen mot radiatorkursen, sier Sandersen.
Enkelte av ventilasjonsanleggene og varmeanleggene er av nyere dato. På sikt anbefaler Sandersen å koble disse opp mot et SD-anlegg.
Bildet: Før det ble satt inn moderne termostater i Gregerstua, var det manuell radiatorventil.
– Gjennom å bruke SD-anlegg og energioppfølgingssystemer (EOS) er det lettere å følge opp driftstider og teknisk avvik. Dette gjør at vi raskere kan identifisere feil på tekniske anlegg og utbedre de løpende. Dette bidrar både til å forlenge levetiden på utstyret og reduserer energibruken.
Godt i gang med utbedringer
Johnsrud på Granavolden Gjæstgiveri, sier at det har vært nyttig med en gjennomgang av de tekniske anleggene. De har allerede gjennomført flere av tiltakene, i tillegg har de fått god hjelp fra GK til å sette inn kjølemaskin og nye varmtvannsberedere i bygg som ikke er begrenset av kulturminneloven.
– Med oversikt over kostnader og energibesparelser er det lettere å ta gode og innsiktsbaserte valg, samt planlegge for fremtidige investeringer. Når kulda kommer og energiprisene stiger til vinteren, blir det spennende å se om tiltakene vi har gjennomført til nå har forventet effekt, sier Johnsrud avslutningsvis.
KILDE: GK
