Regjeringen foreslår å likebehandle fjernvarme med kraft i dagens pressekonferanse.
– Det er viktig og på høy tid. Så langt har fjernvarmebransjen tapt tre milliarder fordi de tatt kostnaden selv, sier Irene Vik, styreleder i Norsk Fjernvarme.
Krever riktige rammevilkår
– Det er en stor lettelse at regjeringen anerkjenner fjernvarmen som en uunnværlig del av energisystemet ved å inkludere og likestille fjernvarmen i Norgespris og strømstøtten, og ved å endre energimerkeforskriften slik at det vil lønne seg å ta i bruk fjernvarme. På denne måten vil regjeringen både ivareta forbrukeren og energisystemet i sin helhet. Jeg mener forslaget som i dag kommer fra regjeringen også representerer ønskene til flertallet på Stortinget, understreker Irene Vik.
– Norsk Fjernvarme (NFV) har som mål å raskt doble energiproduksjonen til 15 TWh. Det er Norges enklest, raskeste og billigste tiltak for å skaffe energi. Det krever riktige rammevilkår. Så langt går store deler av bransjen med underskudd. Vi ber om at avfallsforbrenningsavgiften settes til det som tilsvarer svensk nivå, som i praksis betyr halvering av avgiften.
To skritt i riktig retning
– Dette er to skritt i riktig retning for å kunne opprettholde fjernvarmen inn i energisystemet. En bedre balanse mellom bruk av fjernvarmen i bakken til oppvarming og kraftbruk til det som faktisk trenger strøm, vil ta ned risikoen i kraftnettet og gi den forutsigbarheten på pris som samfunnet ønsker seg. Det er noe uklart hvorfor det er lagt opp til to høringsløp. Dersom Norgespris skal likestille fjernvarme med strøm, så vil dette adresseres i høringen med frist 21. april, sier Oda Therese Gipling, daglig leder i Norsk Fjernvarme.
– Den separate høringen for fjernvarme kan ikke ha en senere frist dersom dette skal ivaretas med Norgespris. Fristen for å levere saker til Stortinget utgår 10, april. Det betyr at Norgespris blir en tilleggsproposisjon til revidert nasjonalbudsjett. Vi håper Stortinget gjør Norgespris til en prioritert sak slik at den ikke drukner et hav av andre prioriterte saker. Norge har ikke råd til en stemoderlig behandling av energisystemet, mener Gipling.
Kostnaden dobbelt så høy som i Sverige
– Frem til klimakvoter kommer på plass har vi en særnorsk avfallsforbrenningsavgift. Kostnaden er dobbelt så høy som i Sverige. Norske selskaper utkonkurreres, og avfall som kunne skapt energi i Norge vil gå til Sverige på lastebil. Vi ber om at avfallsforbrenningsavgiften settes til det som tilsvarer svensk nivå, sier Gipling.
– I praksis er det en halvering, og beløper seg til noe over 300 millioner årlig. Det er en god investering, norske selskaper vil konkurrerer på rimelige vilkår, vi vil sikre rask og rimelig energi som frigjør strøm. Siden de fleste selskapene er offentlig eide dekkes dette av skattebetalerne. Hvis dette fortsetter vil flere legge ned, og den første konkursen kom med Alta fjernvarme i desember, sier Gipling videre.
Mål å raskt doble produksjon til 15 TWh
Hafslund Celsio og partnere investere nå 9,5 milliarder i karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Gipling mener resten av bransjen kan gjøre det samme i årene som kommer.
– Vi utnytter også energi fra overskuddsvarme, med varmepumper og andre løsninger, og frigjøre store mengder strøm til andre kritiske behov. Bransjen har som mål å raskt doble produksjonen til 15 TWh. Norge bruker nærmere 150 TWh i året, og fjernvarme er Norges enkleste, raskeste og billigste tiltak for å skaffe energi, men vi må få rammevilkår som gjør at bransjen overlever frem til 2030, sier Gipling.
Trenger ikke driftssubsidier
Hun nevner også andre viktige rammebetingelser for bransjen, som prisregulering, byggtekniske krav og Enova-avtale.
– Fjernvarme er ukontroversielt og trenger ikke driftssubsidier. Det er ikke areal- eller beitekonflikter, det avlaster kraftnettet og reduserer behovet for nettutbygging, og frigjør strøm til andre kritiske behov, understreker Gipling. Fjernvarme er også beredskapsmessig viktig, lokalt produsert og et alternativ til strøm, tilføyer hun.
– Om kort tid vil vi lansere «Fjernvarmeløftet», et helhetlig forslag til våre politikere om en felles innsats for å produsere mye mer miljøvennlig energi. Hvis bransjen får levelige rammevilkår vil vi gjøre store, raske og billige skritt frem til 2030 for å sikre samfunnet mye ren og kortreist energi, avslutter Gipling.
