Oslo kommune har tatt plastkummen Tegra 600 fra Wavin inn i VA-normen. Både de og Kristiansand kommune har brukt plastrør i nær 50 år. Erfaringene peker på fordeler i form av enklere håndtering, større fleksibilitet og mer effektive anleggsprosjekter.
Oslo kommune har nylig tatt plastkummen Tegra 600 fra Wavin inn i VA-normen. Beslutningen kom etter at løsningen ble testet i et prosjekt og evaluert av både kommune og entreprenør. Samtidig åpner kommunen for økt bruk av PP-rør i større dimensjoner på overvannsanlegg.
Utviklingen er ikke unik for Oslo. Flere kommuner vurderer i dag plastløsninger som et alternativ til tradisjonelle VA-materialer som betong, særlig der man ønsker enklere installasjon, større fleksibilitet og mer effektivt anleggsarbeid.
Fleksibilitet ute i grøfta
Før Tegra 600 ble tatt inn i VA-normen, ønsket Oslo kommune å teste løsningen under reelle forhold. Kvalitetsingeniør Jostein Kjemperud i Vann- og avløpsetaten forteller at kommunen valgte å prøve produktet i et ordinært prosjekt fremfor et kontrollert testoppsett.
– Vi ønsket å se hvordan løsningen fungerte i praksis, med de utfordringene som faktisk oppstår ute på et anlegg, sier han.
To egenskaper var særlig interessante. Den ene var at kummen ikke krever avlastningsplate. Den andre var avvinklingen i muffene, som gjør det mulig å justere rørene under installasjon.
Ifølge Kjemperud er dette spesielt relevant i byområder, hvor plass ofte er en begrensende faktor.
– Det er ofte trangt der vi jobber. Alt som gjør at vi kan spare plass eller gjøre nødvendige tilpasninger ute i grøfta, er i utgangspunktet positivt.
Han peker på at virkeligheten sjelden stemmer helt med tegninger og kart. Når uforutsette forhold dukker opp, kan fleksibilitet i løsningene bidra til å redusere ekstraarbeid og forsinkelser.
Den samme erfaringen gjorde entreprenøren som utførte prosjektet. I evalueringen fra Braathen Landskapsentreprenør trekkes avvinklingen frem som en klar fordel. Entreprenøren beskriver også løsningen som enklere å utføre fordi man slipper avlastningsplate og kumring, og konkluderer med at de gjerne ville brukt Tegra igjen hvis de kunne velge.
Oslo kommune ser lignende fordeler ved bruk av PP-rør til overvann. Her fremheves enklere håndtering i grøfta, færre løftesituasjoner, mindre plassbehov og færre lekkasjepunkter på grunn av lengre rør. Ifølge Kjemperud har kommunen lagt plastrør i lang tid, siden omkring 1970-tallet.
Erfaringer gjennom nesten 50 år
Kristiansand er blant kommunene som har brukt plast lenge. Også her ble de første plastrørene tatt i bruk allerede på 1970-tallet. I dag består rundt 50 prosent av vannforsyningsnettet, 90 prosent av spillvannsnettet og 60 prosent av overvannsnettet av plastledninger.
Kvalitetsansvarlig Ola Skår Dahl forteller at kommunen som oftest bruker plast på ledninger opp til 400 millimeter, mens større dimensjoner vurderes fra prosjekt til prosjekt.
– Plast er lett og trygt å jobbe med. Det finnes mange prefabrikkerte løsninger og tilpasningsmuligheter, og dersom man må gjøre endringer underveis, er det som regel enkelt å tilpasse rørene ute i grøfta, sier han.
Vekten spiller også en viktig rolle. Et 600 millimeter plastrør veier ifølge Dahl omtrent 15 ganger mindre enn et tilsvarende betongrør. Det gjør håndteringen enklere og bidrar til færre tunge løft under installasjonen.
Derfor mener Dahl at diskusjonen om materialvalg ofte blir for snever når den bare handler om innkjøpspris.
– Gravekostnaden er den drivende effekten i de fleste prosjekter. Enhetsprisen på selve røret spiller en mindre rolle for totaløkonomien, sier han.
Kristiansand bruker ikke plast for plastens skyld. Ifølge Dahl handler gode VA-anlegg om å velge riktig materiale til riktig oppgave. Erfaringen er likevel at moderne plastrør i stor grad gir tette systemer med lavt vedlikeholdsbehov.
