I forslag til statsbudsjett for 2027 er det smått med friske penger til energieffektivisering gjennom Enova, men målet om energieffektivisering med mer bruk av termiske løsninger og skjerpede krav til utnyttelse av spillvarme løftes frem.
Det er ikke nye støtteordninger som er den store nyheten. Det viktige er at regjeringen nå kobler kraftpolitikk, nettkapasitet og energieffektivisering i bygg mye tettere sammen, her står rørfaget svært sentralt, mener RørNorge.
– Glade for krav til utnyttelse av overskuddsvarme
– Vi er glade for at regjeringen stiller krav til utnyttelse av overskuddsvarme, og at det innføres en ny merkeordning som favoriserer oppvarmingsløsninger som avlaster strømnettet. Men vi er skuffet over at regjeringen i handling prioriterer å bruke penger på forhold som trekker i motsatt retning, sier Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i RørNorge.
– Dessverre opprettholder regjeringen Norgespris, selv om den svekkes noe. Finansminister Jens Stoltenberg anslår at hver husholdning i Sør-Norge sparer 8 700 kroner i året på ordningen. Det er en ordning som bidrar til at folk velger strøm foran andre mer klimavennlige energikilder, mener Røiseland.
Positiv i ord
– Den positive siden er at statsbudsjettet bekrefter at energieffektivisering i bygg, utnyttelse av overskuddsvarme og økt bruk av fjernvarme og andre varmeløsninger som avlaster kraftsystemet, skal være sentrale energipolitiske virkemidler fram mot 2030. Selv om det er smått med «friske penger», har Enova en total beholdning på 36 milliarder kroner. Enova har derfor betydelig finansiell likviditet og handlingsrom til å dekke løpende støtteordninger uten å måtte kutte i eksisterende lavterskeltilbud, sier Røiseland.
Overskuddsvarme får sterkere regulering
Regjeringen opprettholder målet om:
- 30% forbedring i energiintensitet innen 2030
- 10 TWh redusert strømbruk i bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015
Regjeringen skjerper kravene til utnyttelse av overskuddsvarme. Anlegg skal som hovedregel ikke kunne bygges eller oppgraderes uten at overskuddsvarme utnyttes dersom det er bedriftsøkonomisk lønnsomt
Konsekvens for rørleggerbedrifter
På kort sikt får ikke regjeringens budsjett positive ringvirkninger for rørleggerbedrifter når det gjelder energieffektivisering, fordi det ikke settes av penger. Men regjeringen peker en retning der den vil trenge hjelp av rørleggerbedrifter for å installere gode energiløsninger som:
- varmepumper
- energieffektive varmtvannsløsninger
- vannbåren varme
- rehabilitering av tekniske anlegg
- styring og regulering av energisystemer
- nærvarme- og fjernvarmeløsninger
Fjernvarme løftes fram som viktig energipolitisk virkemiddel
Dette er kanskje den mest interessante delen for rørbransjen i energikapittelet.
Regjeringen peker på at:
- fjernvarme skal bidra til å avlaste kraftsystemet
- nettselskaper skal undersøke fjernvarmekapasitet før ny nettilknytning
- fjernvarme kan redusere behovet for nettinvesteringer
- kommuner skal kartlegge lokale varmekilder og overskuddsvarme
Det vises også til analyser fra Oslo Economics og SINTEF som konkluderer med at fjernvarme gir størst verdi i områder med høyt effektuttak og kapasitetsutfordringer i strømnettet
Ny energimerkeordning favoriserer varme som avlaster strømnettet
Proposisjonen omtaler at regjeringen har endret energimerkeordningen slik at oppvarmingsløsninger som avlaster kraftsystemet premieres. Fjernvarme trekkes spesielt fram.
Dette kan gi økt etterspørsel etter løsninger som forbedrer energikarakteren i eksisterende bygg.
KILDE: Rørentreprenørene Norge
