Vann og avløp

– Staten må ta et større ansvar for investeringene i vann og avløp

Bildet: KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen. Foto: Hege K. Fosser Pedersen, KS

INNSPILL: – Staten må bidra til å ruste opp og bygge nye vann- og avløpsanlegg, ikke minst fordi det er en viktig del av den nasjonale beredskapen. Når staten pålegger kommunesektoren nye og kostnadskrevende oppgaver, må det følge finansiering med.

Av Gunn Marit Helgesen,
på vegne av landsstyret i KS

EUs reviderte avløpsdirektiv, krav om nitrogenrensing og klimakostnader som følge av økte mengder overvann, kraftigere flommer og ekstremvær vil medføre store kostnader for kommunene og landets innbyggere.  

Investeringsbehovet i den kommunale vann- og avløpssektoren er anslått til mellom 411 og 535 milliarder kr for perioden 2025 – 2045[1]. Utbyggingene av anlegg og infrastruktur innenfor disse områdene dekkes av gebyrer som betales av innbyggerne.  

Inneholder få grep

Dersom det forventede store investeringsbehovet skal dekkes gjennom økte gebyrer, så vil gebyrnivået til abonnentene kunne bli vesentlig høyere i den neste 20-års perioden. I en tid der totalforsvar, sivil motstandskraft og samfunnssikkerhet står i fokus, må utfordringene knyttet til vannforsyning og avløpshåndtering løftes. Hele samfunnet er avhengig av slik fungerende infrastruktur hver eneste dag, både i fredstid, krise og krig.   

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder få grep for å styrke kommunenes arbeid med vann- og avløpstjenestene. Det er allikevel positivt at Program for teknologiutvikling i vannbransjen, og tilskuddet til planlegging av nitrogenfjerning i Oslofjorden er videreført. 

Store belastninger

Nye krav til avløpsrensing, klimatilpasning og trygghet i vannforsyninga er i stor grad utløst av statlige og internasjonale pålegg. Når staten påfører kommunesektoren nye og kostnadskrevende oppgaver må finansieringsansvaret følge med. Dersom kostnadene ensidig blir lagt på abonnentene, vil dette føre til store belastninger for husholdninger og næringsliv. 

Landsstyret i KS støtter tiltak som kan forsterke kommunenes eget arbeid for å sikre god planlegging og prosjektering, økt kompetanse, effektiv ressursutnyttelse, bidra til teknologisk innovasjon og samarbeid mellom kommuner. Dette kan dempe gebyrveksten, men er ikke tilstrekkelig. 

Landsstyret i KS forventer at staten følger opp med følgende hovedgrep: 

  • Staten bør ta initiativ til at det utarbeides en nasjonal handlingsplan for vann- og avløpssektoren (VA). KS forutsetter at dette skjer i tett samarbeid med kommunene og norsk VA-bransje  
  • Staten må ta et større økonomisk ansvar for statlige pålegg dersom kommunene skal ta ansvaret for planlegging og gjennomføring.  
  • Landsstyret i KS vil oppfordre staten om å etablere en finansieringsordning, eks gjennom investeringstilskudd eller andre ordninger som sikrer et betydelig statlig økonomisk bidrag til utbedring og bygging av nye renseanlegg og infrastruktur som følge av nye statlige pålegg om rensing av avløpsvann.
  • Det bør, i tillegg, etableres en finansieringsordning som sikrer statlige bidrag til bygging av anlegg for overvannshåndtering i byer og tettsteder som følge av nye krav til håndtering av overvann. 
  • Finansieringsordninger må utformes slik at kommuner med spredt bosetning, store avstander og få abonnenter ikke blir urimelig hardt rammet av nødvendige investeringer i vann- og avløpsinfrastruktur. 

Investeringer i vann- og avløpssektoren må i større grad ses som en del av nasjonal beredskap og totalforsvar. Staten må derfor bidra økonomisk til tiltak som styrker forsyningssikkerhet, løsninger for reservevann og klimatilpasning.

  • Kravene som pålegges kommunene må ta utgangspunkt i faktiske norske miljøforhold, være målrettet og gi dokumentert miljøeffekt. 

[1] Tallene er hentet fra Norsk Vann rapport 294 (2025) «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2025 – 204

logo
Bjørn Laberg