En ny teknologi for rørinspeksjon har vist seg nyttig på VA-prosjekter i Nederland. Kjeldaas AS har nå tatt den til Norge, og gir kommunene mulighet til å inspisere vann- og trykkavløpsledninger innvendig over lange strekk.
Av Hendrik Roelf Panman, leder for NoDig-avdelingen i Kjeldaas AS
Denne artikkelen er basert på erfaringer fra vårt prosjekt i Holmestrand i fjor og presentasjon av prosjektet på Hallingtreff 2025. Artikkelen ble først publisert på Rørbloggen, hallingplast.no
I Norge kaster vi bort opptil 40 prosent av drikkevannet vårt gjennom lekkasjer. Samtidig vet vi at fornyelse av ledningsnett er kostbart og tidskrevende. Spesielt med våre dype rørinstallasjoner og krevende grunnforhold er det viktig at våre begrensende økonomiske midlene blir brukt på rett sted.
Som ansvarlig for nye teknologier hos Kjeldaas AS vil jeg gjerne dele våre erfaringer med et nytt verktøy til å utføre tilstandskontroll, som nå er tilgjengelig i Norge: Acquarius fra Acquaint BV.
Ny teknologi for rørinspeksjon i vannbransjen
Da jeg for et par år siden begynte å søke etter utstyr for måling av innvendig rørdiameter, ledet tilfeldigheter meg til det nederlandske selskapet Acquaint.
Les også: Lekkasjesøkerens bønn til rørleggeren
Opprinnelig var vi ute etter å finne utstyr til å måle innvendig diameter. Vi installerer glassfiberstrømper i trykkledninger, og da er det veldig viktig med eksakt innvendig diameter. Vi holdt på å google og lete, og så fant vi altså hos Acquaint et helt nytt system for rørinspeksjon.
Selv om interessen var der, var det først rundt jul i 2023 at vi for alvor fikk anledning til å følge opp kontakten. Etter påfølgende rask og positiv respons fra Holmestrand kommune gikk utviklingen raskt. I juni i fjor inngikk Kjeldaas og Acquaint et formelt partnerskap, og nå representerer vi deres teknologi i Norge.
Avansert ultralyd avdekker skader i ledninger
Acquarius er et inspeksjonsverktøy basert på en “pig” – ikke ulik en vanlig renseplugg i skumplast. Den er utstyrt med flere avanserte sensorer, inkludert ultralydsensorer, hydrofoner og IMU (Inertial Measurement Unit). Teknologien gir en ikke-destruktiv metode for å analysere tilstanden på rørledninger innvendig.
Den viktigste komponenten i utstyret er ultralyd.
Man lærer mye nytt i arbeid med ny teknologi. I dette tilfellet har jeg eksempelvis blitt klar over at utvasking av materiale er et fenomen som skjer med asbestrør. Det var helt nytt for meg. Det har jeg aldri hørt om. Det er litt fint med det – at man hele tida lærer nye ting om materialer som man ikke tror er en problemstilling.
Systemet samler inn data om ledningsmateriale, vinkelendringer, dimensjoner samt veggtykkelse på ledningsmaterialet og eventuelt sementbelegg. For asbestsementrør måles også prosentandel utvasking av sement.
Dette gjør at Acqarius kan oppdage og kartlegge:
- Korrosjon, utvasking og H₂S-skader
- Lekkasje og deformasjoner
- Redusert veggtykkelse og ovalitet
- Nøyaktig X, Y, Z-posisjonering av rørledningen
- Dimensjonsendringer
- Luftlommer og sedimenter
Verktøyet egner seg for rør med diameter fra DN200 og oppover, for både drikkevanns- og avløpsledninger. Mange kilometer kan utføres i én operasjon og/eller i løpet av én og samme dag.
Les også: 3 av 10 liter drikkevann forsvinner – hva gjør vi?
Vannledningsprosjektet i Holmestrand: Første norske erfaring
Vårt første prosjekt med Acquarius ble gjennomført i Holmestrand kommune i juni 2024. Der undersøkte vi 2,3 kilometer med det vi trodde var duktilt støpejern i dimensjon DN300. Formålet var å avdekke skader og gjøre en vurdering av restlevetid.
Det var veldig flott at vi fikk direkte positiv tilbakemelding fra Holmestrand. Da gikk det plutselig slag i slag. Interessen er jo der. Hver gang jeg snakker om det, reagerer folk positivt.
Videoen under viser inspeksjonsprosessen i Holmestrand:
(Video: Jørn Søderholm)
Overraskende funn i drikkevannsnettet: Asbestsement og avvik i ledningskart
Det viktigste funnet var kanskje at av de 2,3 km vi undersøkte, viste det seg at 800 meter faktisk var asbestsement, ikke duktilt støpejern som antatt. Dette var en stor overraskelse for alle parter. At ledningen ligger på en del andre steder enn det ledningskartene viser, er kanskje ikke veldig overraskende, men det er godt å få bekreftet det. Vi fant avvik på opptil 22 meter fra kartet.
Når det gjelder asbestsementledningen, var omtrent en fjerdedel i dårlig tilstand med opptil 40 prosent utvasking av sement. Det er imidlertid godt å få bekreftet at den resterende ledningen var i forholdsvis god tilstand.
Vi oppdaget også at halvparten av det duktile støpejernet hadde 6 mm sementbelegg, mens den andre halvparten hadde 10 mm sementbelegg. Dette var også nytt for både oss og ledningseier, og det reiser spørsmål om bakgrunnen for denne forskjellen.
Målrettet ledningsfornyelse reduserer kostnader og vannlekkasjer
En av de største fordelene med Acquarius er muligheten til å identifisere nøyaktig hvilke deler av rørstrekningene som faktisk trenger fornying.
Ta for eksempel en ledning på tre kilometer som har hatt flere lekkasjer eller er 50 år gammel. Faren for brudd på ledningen er stor. Da vil ledningseier antakelig være mest interessert i å fornye 3 000 meter. Men med denne teknologien ser vi kanskje at det ikke er nødvendig å ta hele strekketr. I stedet får vi et klart bilde av at det kan være tilstrekkelig med 500 meter eller to strekk på 100 meter hver. Dette gir betydelige kostnads- og miljøbesparelser.
Det aller viktigste er at man får et verktøy der man kan planlegge sine investeringer. At det ikke blir ad hoc-tiltak, men at penger blir brukt på riktig sted. Ledningseier unngår unødig sløsing av både penger og materialer. Og så samler man all informasjon som trengs den dagen man skal gjøre noe med ledningen, slik at man kan ta et riktig metodevalg for hvordan man skal utbedre det.
Denne treffsikkerheten er særlig verdifull i Norge, hvor dype rørinstallasjoner, komplisert terreng og høyt lekkasjetap stiller spesielle krav til VA-sektoren.
Les også: Slik ryker anboringsklammeret
En annen fordel er muligheten til å inspisere rør på vanskelig tilgjengelige steder:
Eksempelvis lange trykkledninger som ligger under innsjøer eller gjennom fjorder, der ingen vet hvordan tilstanden er. Nå kan vi få tilstandskontroll på det. Det har en veldig positiv effekt i mine øyne.
Tilstandskontroll av vannledninger
Som partner for Acquaint er vår rolle nå å gjøre denne teknologien tilgjengelig for norske kommuner.
Vi har nå inngått et partnerskap med Acquaint. Holmestrand var vårt første prosjekt. Vi skal lære oss opp at vi kan gjøre alt i egen regi. Alt av tilrettelegging, pluggkjøring og den praktiske delen av datainnsamling i felt skal vi gjøre 100 prosent selv i fremtiden. Så sender vi databrikke til Nederland, der det blir analysert og gjort tilgjengelig.
Kommunene får tilgang til et visuelt dashboard som gir oversikt over ledningsnettets tilstand og hjelper med å prioritere vedlikeholdstiltak. Dette gir et solid grunnlag for beslutninger om hvor og når man skal gjennomføre fornyingsprosjekter.
Fremtidens VA-prosjekter: Bedre datagrunnlag gir smartere investeringer
For meg personlig er det givende å være med på å introdusere ny teknologi i norsk VA-bransje:
Jeg elsker sånt. Det er en av de største gledene ved denne jobben: Å finne nye ting som kan være til nytte for samfunnet.
Teknologien er allerede velprøvd i Nederland med over 160 prosjekter. Men vi har hatt litt andre leverandører av rør i Norge på 60-tallet enn det var i Nederland. Etter hvert som vi samler inn mer data, kan vi se trender om hvilke ledninger som fortsatt har mye levetid igjen, og hvilke ledninger det må gjøres noe med. En undersøkelse som dette vil kunne gi et klart bilde av det.
Jeg har store forventninger, men er også realistisk om utfordringene ved å innføre nye metoder: Det tar tid og krever modningsprosesser hos enkeltpersoner og i organisasjoner.
Vi ser samarbeidet med Acquaint som en god mulighet til å utvide vårt tjenestetilbud innen VA-sektoren. Det tilgang på en helt spesiell inspeksjonsteknologi, som skaffer en type informasjon det skal godt gjøres å skaffe på andre måter.
Jeg håper ledningseiere vil se nytten av dette og prøve det ut. Jo mer informasjon vi samler inn, jo større verdi gir det for alle parter.
