Nyheter

Avskrekkende brennmerking

Bildet: Brennmerkingsstempelet som gjør at verktøytyver tenker seg om to ganger. (Foto: Geir Hasle)
Bildet: Brennmerkingsstempelet som gjør at verktøytyver tenker seg om to ganger. (Foto: Geir Hasle)

Av Geir Hasle

Når vi i tillegg vet at hvert tyveri kan handle om verktøy for flere tiltalls tusen kroner, trenger man ikke være rakettforsker for å se at de tapte verdiene er enorme. Kristian Kolnes, daglig leder i Merkefabrikken, får inn varsler hver dag om det tiltagende problemet.

Interne og eksterne tyver
– Jeg snakker med entreprenører og anleggsfirmaer, som ikke bare fortviler over tapte penger, men like mye om tidsspille og opphold i driften, sier Kolnes. Med andre ord mer enn antyder han at det totale regnestykket er nedslående.
Hans erfaring er at brennmerket verktøy virker avskrekkende, både på tyver utenfra og illojale ansatte. I motsetning til klistremerker og folie er brennmerkingen praktisk talt umulig å fjerne, og de færreste ønsker å ha tyvegods merket Skanska eller Veidekke liggende i garasjen. Og som salgsobjekt er det vanskelig omsettelig.
– Umerket verktøy er dessverre borte for alltid, mens sjansen er større for at de ordentlig merkede kommer tilrette. Det har jeg flere solskinnshistorier på.

3.000 kunder
– Kan du dokumentere at de som handler brennmerkingsstempel hos deg opplever en bedring?
– Åja, og det beste beviset er for meg de som kommer tilbake for å kjøpe mer. Det gjør de ikke om stempelet er verdiløst. Gledelig nok har jeg nærmere 3.000 kunder på dette produktet.
Brennmerkingsstempelet koster 2.500 kroner. Det synes Kolnes er en relativt lav utgift for å unngå tyveri og medfølgende tidkrevende plunder.
– Utstyret er en engangsinvestering, det blir aldri utslitt.
Selv på Svalbard, hvor man skulle tro at folk hadde mer enn nok med å holde varmen, blir det stjålet verktøy. Merkefabrikken har kunder der også, et VVS-firma blant annet.

«Brandr»
Markedsførere har et forhold til begrepet branding. Men antagelig kjenner de færreste til at det har norrøn opprinnelse, som vi må tilbake til vikingtiden for å finne.
– Det er bare å sjekke med språkviteren Sylfest Lomheim. Når våre gammelnorske fedre snakket om «brandr» handlet det om å brennmerke dyr og eiendeler, også trellene.

– Gudskjelov trenger ingen å gå med en T i pannen i dag, smiler Kolnes