KRONIKK: Bygg- og anleggsnæringen står for 16 prosent av Norges samlede klimagassutslipp når både direkte og indirekte utslipp regnes med. Bransjen skaper mer enn 1,8 millioner tonn avfall hvert år, i tillegg til store mengder jord-, grave- og sprengmasser, og titalls tusen bygg rives årlig.
Av Agathe Bryde Schjetlein, bærekraftsdirektør i Multiconsult, Randi Lekanger, direktør for miljø og bærekraft i Skanska, Cathrine Pia Lund, adm.dir. i Svanemerket.
Det skjer ikke bare fordi byggene er utslitte eller ubrukelige. Det skjer også fordi dagens rammebetingelser ofte gjør det enklere og mer lønnsomt å rive og bygge nytt enn å bevare og rehabilitere. I tillegg mangler det tydelige føringer, standardisering og økonomiske insentiver for å prioritere sirkulær økonomi. Det er dårlig natur- og klimapolitikk, og dårlig ressursbruk.
Konsekvensene merkes. En av to nordmenn har opplevd tap av natur eller naturopplevelser som er viktige for dem, ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion for Svanemerket. Jo mer vi river og erstatter eksisterende bygg, desto mer energi, naturressurser og nye råvarer bruker vi. Det har vi ikke råd til. Flere bygg må bevares, flere arealer transformeres og flere materialer og masser brukes om igjen.
Næringen har startet omstillingen
Byggenæringen viser allerede at ombruk og rehabilitering er fult mulig. Bygg transformeres i stedet for å rives. Bæresystemer bevares, og brukte bygningsdeler kvalitetssikres og monteres på nytt. Stein- og jordmasser brukes lokalt i stedet for å fraktes til deponi.
Det utvikles også nye metoder for blant annet ombrukskartlegging og materiallogistikk. Bransjen har samlet seg om konkrete forslag til myndighetene. Blant annet trengs tidligere kartlegging av materialer som kan brukes om igjen, bedre regler for masser og raskere utvikling av standarder.
Staten og partene i arbeidslivet har inngått et klimapartnerskap for byggenæringen. Men gode intensjoner er ikke nok. Utfordringen er å gjøre sirkulære løsninger til normal forretningsdrift, ikke unntak eller pilotprosjekter.
Barrierene er et symptom på et dårlig system
En fersk kartlegging fra Standard Norge peker på flere barrierer for mer ombruk i bygg- og anleggsbransjen. Det handler blant annet om manglende lønnsomhet, krevende logistikk, uklare myndighetskrav og mangel på standarder.
Dette er ikke enkeltproblemer. Det er tegn på et system som er for dårlig rigget for ombruk. Markedet for brukte materialer er uforutsigbart, og det er ofte raskere, billigere og tryggere å velge nytt.
Materialer og masser fra bygg- og anleggsprosjekter behandles fremdeles som avfall, ikke ressurser. Det gjør ombruk og materialgjenvinning unødvendig komplisert og kostbart. Samtidig mangler det krav til ombrukskartlegging og bruk av ombruksmaterialer i infrastrukturprosjekter.
Det som burde vært selvsagte løsninger, blir krevende i praksis. Det må endres om Norge mener alvor med å bevare mer natur og bruke ressursene bedre.
Sirkularitet er god samfunnsøkonomi
Sirkulær økonomi handler ikke bare om natur. Det handler også om beredskap, konkurransekraft og langsiktig verdiskaping i norsk næringsliv. Ustabile leverandørkjeder, materialmangel og prisvekst gjør det enda viktigere å bruke ressursene smartere.
Bedre utnyttelse av bygg, bygningsdeler, materialer og masser kan redusere avhengigheten av nye leveranser. Det kan gi bedre kostnadskontroll og mer verdi for hver krone som investeres.
Da må rammebetingelsene for å sikre at sirkulære løsninger skal lønne seg dra i samme retning. Blant annet må vi fjerne barrierer som gjør rehabilitering mindre attraktivt enn nybygg. Dokumentavgiften bør vurderes. Regelverk som gjør brukbare materialer og masser til avfall, må endres. Og vi trenger standarder, felles maler og sterkere virkemidler som gjør ombruk enklere, tryggere og mer lønnsomt.
Det offentlige må gå foran
Regjeringen har opprettet et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Det er bra. Men ambisjoner flytter ikke markedet alene. Det gjør etterspørsel, krav og økonomiske insentiver.
Offentlig sektor er Norges største innkjøper og byggherre. Derfor har staten, fylkene og kommunene stor makt til å gjøre ombruk, materialgjenvinning og rehabilitering til normalen. De må etterspørre sirkulære løsninger, stille tydelige krav og bidra til bedre dokumentasjon og standarder.
Norge liker å omtale seg som et foregangsland i naturpolitikken, men den sirkulære økonomien er fortsatt i startgropa. Hvis vi mener alvor, må staten sikre et system som gjør det mulig å bruke uten å bruke opp. Først da kan brukt lønne seg i byggenæringen.
