Av Bjørn Laberg
I sitt innlegg under innspillsmøtet om ny TEK 17 pekte han på to områder, som han anbefalte Dibk å se nærmere på; innbygde sisterner og vedovner med vannkappe.
– VVS-Foreningen mener vi generelt bør være varsomme med å omgi oss med for mange særnorske regler og forskrifter. Det stenger ute gode, innovative VVS-produkter, og vil ofte gi dyrere produkter og systemløsninger for sluttbruker, sa Knudsen.
Han trakk frem problematiseringen rundt innbygde sisterner som et godt eksempel.
– Som mange kjenner til, ble det for noen år siden store medieoppslag etter at det ble oppdaget omfattende vannskader i «Siloen», studentboligene på Grünerløkka, som følge av lekkasjer fra de innbygde sisternene til de mange vegghengte toalettene i bygget. Etter denne fadesen ble det derfor, i paragraf 13-20, punkt «e», gjort en innskjerping rundt bruken av innbygde sisterner. Dette innebar blant annet krav om særskilte tiltak for å hindre lekkasjer, som krav om automatisk avstengning av vannet ved lekkasje, dersom de innbygde sisternene ikke var montert i våtrom, sa Knudsen.
På vegne av VVS-Foreningen ønsket Knudsen nå at paragraf «e» helt og holdent ble fjernet fra TEK.
– Vi stiller oss undrende til at innbygde sisterner skal utgjøre noen vannskadetrussel i dag. Produktene har blitt både trygge og gode, og utenlandske produsenter og leverandører rister i dag på hodet av slike særnorske, komplekse forskrifter. Denne kompleksiteten medfører at utbyggere i mange tilfeller unngår å montere innbygde sisterner i sine byggeprosjekt. Hvorfor skal vi ha et regelverk som forutsetter et problem, som egentlig ikke er et problem, og hvor vi hindrer et mangfold av innovative løsninger, undret Knudsen.
VVS-Foreningens andre ankepunkt mot dagens TEK 10, gjaldt vedovner med vannkappe.
– Forskriften legger effektive hindringer i veien for at gode ovnsløsniinger fra både Tyskland, Sveits og Østerrike skal komme på markedet i Norge. Etterspørselen etter vedovner med vannkappe er nemlig stigende her til lands, men kravet produsentene møter, i form av rådyre testregimer, hindrer at dette markedet får utviklet seg. En test etter NS 3058 koster gjerne mellom 100 000 og 150 000 kroner. Er det virkelig slik vi vil ha det? Nok en gang legger vi snubletråder for innovasjon og mangfold, mente Knudsen.
Han anbefalte derfor Dibk å gjøre unntak, slik veilederen gir rom for, slik at vedovner med vannkappe kan sees på som «magasinerende», og unnslippe de dyre testkravene.
