Varme og energi

Først med fjernkjøling nord

Bildet: En ny kraftig varmepumpe på plass i Sandvika
Bildet: En ny kraftig varmepumpe på plass i Sandvika
04.05.09: Dypt inne i en fjellhall i Sandvika blir vi møtt av støyen fra den nye varmepumpa til Fortum fjernvarme. Det er en kraftplugg av en maskin som produserer på 8 MW varme og 9,5 MW kjøling basert på avløpsvann fra Oslo og Bærum.
Av Oddvar Lind
-Vi trengte mer kapasitet og har nå tre varmepumper som leverer fjernvarme og fjernkjøling til konkurransedyktige priser her i Sandvika, sier prosjektleder Claus Heen i Fortum fjernvarme under omvisningen i fjellhallen. Han er sammen med Atle Nørstebø blant veteranene i selskapet som var først i Nord-Europa med fjernkjøling, den gang som en aktivitet i Bærum energiverk. 

Veldig positivt
-Utbyggingen startet for 20 år siden i Sandvika, og det er veldig positivt at flere energibedrifter nå satser på kombinasjonen fjernvarme og fjernkjøling. Det gir mange fordeler for økonomien, miljøet og klimaet, forteller Heen.
-Moderne næringsbygg og datarom trenger kjøling hele året. Vi bruker det oppvarmede returvannet fra kundene som en del av varmekilden på  varmepumpenes kalde side. Vannet blir dermed nedkjølt, og kan sendes ut igjen til kundenes anlegg for bruk i ventilasjonssystem og til teknisk kjøling, forklarer han.

-Så lenge det er varmebehov i fjernvarmesystemet vil fjernkjølingen dermed være et biprodukt av varmeproduksjonen. I tillegg bruker vi både sjøvann,  avløpsvann og grunnvann som varmekilde og varmesluk for varmepumpene. En av fordelene med løsningene vi har valgt er at overskuddsvarme – i den varme årstid – kan dumpes uten bruk av for eksempel kjøletårn . 

Stort kjølebehov
Det nye fjernvarmeanlegget på Fornebu skal etter planen levere 57 300 kilowatt.   
Men i tillegg er det et stort kjølebehov, beregnet til ca. 23 500 kilowatt.  Om sommeren vil behovet dekkes dels ved å varmeveksle fjernkjølevannet dirkete med kaldt sjøvann, og dels ved bruk av varmepumpene som regulære kjølemaskiner.
Fjernvarme- og fjernkjøleledningene ligger i felles grøft, som strekker seg vel 4 kilometer fra sydvest på Fornebu til Mustadvei på Lilleaker. Største rørdimensjonen er på 500 millimeter.

-Vi vurderer til enhver til hva som kan gjøres for å redusere utslippene av klimagasser fra våre anlegg. Det er f.eks mulig å erstatte lettolje med gass eller bioenergi i produksjonen av spisslast, men det er ofte et økonomisk spørsmål, sier Heen til slutt.   

Hele artikkelen kan du lese i neste nummer av VVS aktuelt.