FAGKRONIKK: TEK17 § 13-15 stiller to ulike krav til vann på et våtromsgulv. Bruksvann skal «ledes bort» ved at gulvet har tilstrekkelig fall til sluk. Lekkasjevann skal «synliggjøres og ledes til sluk». Ordlyden er etter mitt syn klar: Vannet skal til sluket.
I LA-2025-155537 kom Agder lagmannsrett til at det ikke gjelder noe krav om fall på gulvet utenfor dusjsonen. Retten skiller mellom bruksvann, som skal ledes til sluk «ved tilstrekkelig gulvfall», og lekkasjevann, som skal ledes til sluk «men uten krav om at det skal gjøres ved gulvfall».
Flatt gulv leder ikke vann til sluk
Et flatt gulv utenfor dusjsonen oppfylte dermed kravet, ifølge retten. Noen forklaring på hvordan vann på et flatt gulv «ledes til sluk» gir ikke dommen. Retten forankrer sitt syn i de preaksepterte ytelsene, som åpner for flatt gulv så lenge det ikke er motfall og rommet har en vanntett oppkant i kantene.
Dette må være feil rettsanvendelse. Et flatt gulv leder ikke vann til sluk. At vannet ikke renner bort FRA sluket, er ikke det samme som at det ledes TIL sluket. Forskriften krever det siste.
Forskriftskravet er det absolutte. En preakseptert ytelse er bare en metode som skal oppfylle forskriftskravet. Når den preaksepterte ytelsen tillater en løsning som ikke oppfyller forskriftskravet, må veiledningen, ikke forskriftskravet, vike.
Et plaskebasseng ungene kan leke i
SINTEF har forsket på nettopp vannrenning til sluk. Ved flatt gulv får du vann utover hele gulvet før det når sluket. Det er ikke å lede vann til sluk. Det er et plaskebasseng ungene kan leke i. SINTEF er klar på hva som skal til: Et prosjektert fall på minst 1:100 «for å få avrenning til sluk uavhengig av overflatematerialet på gulvet».
Senioringeniør Knut Helge Sandli i Direktoratet for byggkvalitet har dessuten uttalt at flatt gulv der det står vaskemaskin ikke er innenfor TEK17, og at en terskel som hindrer lekkasjevann i å nå frem til sluk er ikke greit. Veiledningen og DiBKs eget kunnskapsgrunnlag trekker altså i motsatt retning av den preaksepterte ytelsen lagmannsretten lente seg på.
Når en preakseptert ytelse er i strid med forskriftskravet, må forskriften seire. DiBK bør rydde opp i de preaksepterte ytelsene for § 13-15, slik at ytelsen som beskrives faktisk oppfyller funksjonskravet i forskriften, og ikke bare hindrer vannet i å renne ut av rommet.
Om kronikkforfatteren:
Senioradvokat Torstein Bø begynte hos Oslo Advokatkontor AS 1. februar 2018. Han er utdannet jurist ved juridisk fakultet ved Oslo Universitet, uteksaminert høsten 2012. Fra før har han også en bachelorgrad i jus og ledelse fra Høgskolen i Buskerud.
Tidligere har han arbeidet fem år i Advokatfirmaet Skarpholt AS. Her jobbet han hovedsakelig med tvister innen fast eiendom, både for boligkjøpere, boligselgere, utleiere, leietakere, sameier, borettslag og aksjeboliglag. Under studietiden var advokat Torstein Bø trainee i PwC, KMPG og Arntzen de Besche Advokatfirma, samt konsulent i Asker og Bærum tingrett.
Advokat Torstein Bø er spesialist innen fast eiendom, og har betydelig prosesserfaring fra domstolene. Han bistår daglig bl.a. boligkjøpere, boligselgere, sameier, borettslag, entreprenører og håndverkere. Dessuten er en stor del av porteføljens motparter store forsikringsselskaper, utbyggerselskaper og entreprenørselskaper.
