Varme og energi

Jorden har feber- men få bryr seg

Bildet: Knut H. Alfsen
Bildet: Knut H. Alfsen
22.10.09: Om du trodde at en svak avkjøling i den globale temperaturøkningen de siste to årene betyr at klimakrisen er over, så må du tro om igjen.
Av Rolf Erik Veland

Signalene fra klimakonferansen i Bergen denne uken er klare på én ting: Jorden har feber fordi den globale oppvarmingen ikke lar seg stoppe.
Klimaforskernes største problem ligger i å kommunisere sitt dystre budskap, ikke bare ut til de store massene, men også til det politiske miljø, så vel som  til næringslivet.

Liten interesse
– Det er så godt som umulig å få næringslivet interessert i klimaforskning, enda elle burde vite hvor alvorlig situasjonen er, sier forskningsdirektør i Cicero, Knut H. Alfsen.
– Men hva annet kan vi vente når den norske staten selv prioriterer petroleumsforskning, og bevilger kun én prosent av de samlete årsverk i denne forskningen? spør han.
Alfsen viser til at NORKLIMA, som er et stort 10-årig forskningsprogram for utredningen av konsekvenser for klimaendringer i Norge, vil få mindre midler å rutte med frem mot 2013 da programmet skal avsluttes.
– Dette vil jo få dramatiske konsekvenser, eksempelvis for norsk polarforskning, som hittil har lagt blant de fremste i internasjonal sammenheng. Vi bør kunne forvente en større langsiktighet og forutsigbarhet i rammevilkårene enn det som er vist hittil. NORKLIMA skal jo være selve flaggskipet i norsk klimaforskning, og da må staten vise vilje til å satse, også videre utover det nåværende programmet, sier Alfsen.

Håp
Likevel- midt i all dysterheten tegnes det likevel et lite håp om fremtiden. Resultatene som hittil er oppnådd på grunnlag av forskning i polare strøk, har bidratt til at man i dag har langt større viten om endringenes påvirkning av livet i havet, og om konsekvenser for vær og vind på kloden. Rekrutteringen til forskningen er god, og interessen for feltet er økende.
– Likevel er det ennå langt frem til at vi kan se lyst på fremtiden, men vi er på vei. Forskningen skal jo føre til resultater som kan vise vei for samfunnsmessige tilpasningstiltak. Av den grunn er det særdeles viktig at vi får til en samordning mellom forskermiljøene og myndigheter, og ikke minst får en god kvalitet for den forskning som må til fremover, sier Knut H. Alfsen i forskningsinstitusjonen Cicero.

Hele artikkelen kan du lese i neste nummer av VVS aktuelt.