Kortsiktig klimasikring gir kortsiktig verdi for samfunnet. Derfor må vi tenke minst 100 år fremover.
Av Dan Halldin, nordisk sjef for UCR (Urban Climate Resilience) hos Wavin
Ifølge SINTEF påfører klimaendringene allerede samfunnet store kostnader[1]. Gjenoppbygging av hus og veier etter ras og flom er dyrt, og langvarig eksponering for overvann og fukt fører til materialnedbrytning og fuktskader. SINTEF påpeker blant annet et behov for smartere håndtering av regnvann som en del av hva vi må fokusere på. Og jeg er helt enig.
Konsekvenser for eiendomsforsikringer
Fjoråret var både det tredje varmeste og tredje våteste som er målt, med 15 prosent mer nedbør enn normalt, ifølge Meteorologisk institutt[2]. De økte nedbørsmengdene de siste årene er bare begynnelsen. Ifølge Meteorologisk institutt vil nedbøren øke, spesielt om vinteren, men også vår og høst blir våtere. I tillegg vil regnbygene bli kraftigere når de først kommer.[3] Til tross for denne utviklingen er byene våre fortsatt ikke godt nok rustet til å håndtere de ekstreme nedbørsmengdene. Norge opplever flere og kraftigere skybrudd og styrtregn, og hver gang et nytt treffer, ser vi de samme bildene: oversvømte veier, kjellere fylt med vann og innbyggere som står igjen med kostbare skader.
Samtidig kan de økende vannmengdene få konsekvenser for eiendomsforsikringer i utsatte områder. Finans Norge har hentet inn tall fra forsikringsselskapene, og ved siden av at det stadig er større summer til å erstatte skader på innbo og bygninger på grunn av ekstremvær, viste det seg at halvparten skyldes vannskader[4]. Derfor er det ikke bare et spørsmål om å beskytte byene mot vann – men også om å sikre eiendomsverdier og redusere fremtidige økonomiske risikoer[5].
Vi vet at klimatilpasning er nødvendig, og løsningene finnes allerede – så hvorfor henger utviklingen fortsatt etter?
Vi har teknologien, men mangler handling
Problemet er ikke mangel på teknologi eller kunnskap. I årevis har selskaper utviklet effektive løsninger for regnvannshåndtering som kan redusere risikoen for oversvømmelser betraktelig. Moderne systemer for infiltrasjon og forsinkelse av regnvann kan integreres i bymiljøet og avlaste kloakknettet, slik at vi unngår de gjentakende problemene.
En av de mest effektive metodene er lokal håndtering av overvann-løsninger. Her blir overskuddsvann helt eller delvis tilbakeholdt, slik at det enten infiltrerer jorden eller brukes til andre formål, for eksempel vanning av grønne områder. Dette kan skje gjennom løsninger som regnbed, infiltrasjonskummer, permeable overflater eller infiltrasjon via gressplener.
Men til tross for at løsningene finnes og fungerer, ser vi altfor lite handling.
Kortsiktige budsjetter blokkerer langsiktige løsninger
Utfordringen er at klimatilpasning krever langsiktige investeringer og samarbeid på tvers av kommuner, forsyningsselskaper og private aktører. Altfor ofte blir klimatilpasning nedprioritert til fordel for kortsiktige løsninger som håndteres innenfor de årlige budsjettene. I stedet for å forebygge, jobber man bakovervendt og reparerer skadene etter skybrudd og flom.
I tillegg ønskes det mer politiske insentiver for å fremme investeringer i innovative regnvannsløsninger. Det er behov for tydelig regulering og økonomiske insentiver som gjør det attraktivt for kommuner og selskaper å investere i klimatilpasning. Hvis vi skal unngå flere oversvømmelser og kostbare skader i fremtiden, må vi handle nå og prioritere klimatilpasning høyere på den politiske dagsordenen.
Intelligent tilpasning er veien videre
Ettersom byene våre vokser og må håndtere konsekvensene av klimaendringer, må beslutningene vi tar være smartere og mer helhetlige. Digitale løsninger og intelligent overvåkning er en del av svaret.
Et eksempel på dette er «Prosjekt Vandkant», hvor Wavin Danmark har bidratt med å utvikle nye målemetoder og teknologier som kan forutsi og beregne avrenning av regnvann. Med spesialutviklede målebrønner og sensorer kan prosjektet skape presise data om vannstrøm i avløpssystemene, noe som gjør det mulig å minimere risikoen for oversvømmelser og overbelastning.
Prosjektet ble igangsatt som en reaksjon på den usedvanlig våte vinteren 2019/20, hvor Danmark opplevde rekordstore, jevnt fordelt nedbørsmengder i vintermånedene. Dette førte til oversvømmelser og overbelastning av vassdrag, avløpssystemer og renseanlegg.
Dette viser at vi allerede har teknologien som kan gjøre en forskjell. Spørsmålet er nå om vi har viljen til å bruke den. Vi har ikke råd til å vente – for hver oversvømmelse vi ikke forebygger, øker kostnadene.
Så kjære politikere, byplanleggere, kommuner og alle som er med på å forme fremtidens byer – neste gang dere tar beslutninger om klimatilpasning, tenk helhetlig og langsiktig. Vi har allerede løsningene, men de gjør først en forskjell når vi velger å bruke dem.
Regnet venter ikke – og det bør ikke vi heller.
[1] https://www.sintef.no/fagomrader/klimatilpasning/
[2] https://www.nrk.no/nyheter/2024-var-bade-vatt-og-varmt-1.17196816
[3] https://www.met.no/nyhetsarkiv/det-vil-regne-mye-mer-pa-vestlandet-i-fremtiden
[4] https://www.nrk.no/klima/kraftig-okning-i-forsikringsutbetalinger-etter-vannskader-1.17368414
[5] https://www.finansnorge.no/tema/statistikk-og-analyse/forsikring/natur–og-varskader/#vannskade
