Norske kommuner må investere minst 416 milliarder i vann- og avløpssektoren. Fersk rapport avdekker et forventet kommunalt investeringsbehov mer enn 25 prosent over forrige anslag. Nye krav til nitrogenrensing og revidert avløpsdirektiv vil trolig øke behovet ytterligere.
Av Jørn Søderholm
– Kommunene må ta beslutningene, men vi gir dem verktøyene, sier Thomas Langeland Jørgensen i Norsk Vann.
Norsk Vann lanserer i juni en ny rapport om investeringsbehovet i vann- og avløpssektoren for perioden 2025-2045. Dette blir fjerde gang sektoren får en grundig kartlegging av det totale investeringsbehovet, og rapporten vil gi nødvendig kunnskapsgrunnlag for både kommuner og nasjonale myndigheter. Forrige rapport fra 2021 konkluderte med et investeringsbehov på 332 milliarder kroner
(denne artikkelen ble først publisert på Rørbloggen, hallingplast.no)
Den nye rapporten viser et forventet investeringsbehov på 416 milliarder kroner – en økning på 84 milliarder kroner. Det vil si 25 prosent opp fra forrige rapport. På grunn av betydelig usikkerhet i anslagene opererer rapporten med et usikkerhetsintervall mellom 411 og 535 milliarder kroner.
– Årets tall reflekterer både nye utfordringer og reguleringer som sektoren står overfor, sier Thomas Langeland Jørgensen, leder for samfunnskontakt i Norsk Vann.
Ledningsfornyelse dominerer investeringsbehovet
Den største enkeltposten er ledningsfornyelse med 229 milliarder kroner, som utgjør over halvparten av det totale investeringsbehovet. Dette skyldes det rapporten beskriver som et «demografisk ekko».
– En stor gruppe ledninger lagt på 50-, 60- og 70-tallet vil i løpet av analyseperioden nå en teknisk tilstand som trolig gjør det nødvendig å skifte dem ut, forklarer Jørgensen.
Drikkevannsproduksjon og nye overføringsledninger utgjør 99 milliarder kroner, mens avløpsrenseanlegg og nye overføringsledninger kommer på 86 milliarder. Biogass og slambehandling representerer den minste posten med 2,6 milliarder kroner.
EU-direktiv kan påvirke hundrevis av anlegg
EUs reviderte avløpsdirektiv kan kreve store investeringer i avløpsrenseanlegg, dersom det implementeres i Norge etter EØS-forhandlinger. Rapporten viser at 344 anlegg vil trenge sekundærrensing, mens omkring 50 anlegg må oppgradere med nitrogenfjerning.
– EØS-forhandlingene har ikke startet ennå, så det er usikkerhet knyttet til hvordan direktivet vil bli implementert i Norge. Men mange av anleggene som vil bli berørt ligger i små og mellomstore kommuner, påpeker Jørgensen.
Gebyrdobling for mange kommuner
Investeringsbehovet vil få betydelige konsekvenser for gebyrutviklingen. Rapporten anslår at investeringsbehovet vil doble det gjennomsnittlige vann- og avløpsgebyret, med størst økning i fylkene Østfold, Møre og Romsdal og Nordland.
Les også: Investeringer – skal neste generasjon ta hele regningen?
– Det vil være store forskjeller mellom kommuner, både innad i regionene og mellom ulike deler av landet. Rapporten viser aggregerte tall og gir ikke utviklingen for den enkelte kommune, presiserer Jørgensen.
Et annet betydelig investeringsområde er reservevannforsyning, drevet av økt geopolitisk usikkerhet og fokus på beredskap.
– Investeringer i reservevannforsyninger vil kunne nå 40 milliarder de neste 20 årene, sier Jørgensen.
Grundig arbeid bak tallene
Utarbeidelsen av rapporten er et omfattende arbeid der fire konsulentselskaper samarbeider: Norconsult, Menon Economics, SINTEF og advokatfirmaet Berngaard.
– Som i tidligere rapporter har vi delt investeringsbehovet i fire hovedkategorier: Avløpsrensing med overføringsledninger, vannbehandling med overføringsledninger, biogass og ledningsnett, forklarer Jørgensen.
I den kommende rapporten har Norsk Vann særlig sett på hvordan nye krav til nitrogenrensing i Oslofjorden og det reviderte avløpsdirektivet vil påvirke investeringsbehovet langs kysten. Dette er forhold som ikke var inkludert i forrige rapport fra 2021.
– For ledningsnett benytter rapporten en modell utviklet av SINTEF. For de øvrige kategoriene er tallene basert på data fra KOSTRA, Norsk Vanns benchmarkingsystem «bedreVANN», samt en spørreundersøkelse blant de 40 største anleggene i Norge, sier Jørgensen.
Stor usikkerhet i anslagene
Rapporten opererer med et relativt standardavvik på nesten 27 prosent, noe som reflekterer betydelig usikkerhet i fremtidige prosjektkostnader.
– Gjennomføring, markedskonjunktur og kapasitet er vurdert å være den største enkeltusikkerheten på nasjonalt plan. Med investeringer som strekker seg over 20 år vil man oppleve både lav- og høykonjunkturer, forklarer Jørgensen.
Les også: Takk til VA-bransjen, Norges viktigste infrastruktur
Han påpeker at samtidig som standardisering av prosjekter kan gi reduserte kostnader, kan opphopning av prosjekter skape press på markedskapasitet og drive prisene opp.
Teknologi kan gi besparelser
Rapporten peker på at teknologisk utvikling gir potensiale for nye og mer effektive arbeidsmetoder, særlig innen ledningsfornyelse.
– No-dig-metoder i kombinasjon med bedre evne til å predikere hvilke ledninger som trenger vedlikehold vil kunne gi besparelser, sier Jørgensen.
Samtidig påpeker han at trender med mer bruk av sensorer og styringssystemer kan trekke i motsatt retning ved at nye anlegg krever mer kostnadskrevende utstyr.
Kommunene bestemmer – rapporten er et verktøy
En viktig presisering fra Norsk Vann er at selv om rapporten vil bli et viktig innspill i høstens valgkamp og den nasjonale diskusjonen om vann og avløp, er det fortsatt kommunene som tar de faktiske beslutningene.
– Nasjonale føringer og lovverk setter rammene, men det er lokalt selvstyre og faglig kompetanse som til syvende og sist bestemmer hvordan vi utvikler og fornyer vår vanninfrastruktur, understreker Jørgensen.
Han påpeker at rapporten kan brukes av kommuner som et verktøy for å validere egne langtidsplaner og som støtte i dialogen med lokalpolitikere og innbyggere.
– Vi ser at kommuner som aktivt har brukt tidligere rapporter, har lykkes bedre med sine strategiske investeringsbeslutninger, sier han.
Fem strategier for kommuner
Basert på innsikter fra rapporten og erfaringer fra kommunene som har deltatt i undersøkelsen, peker Jørgensen på fem strategier for kommuner som ønsker å være godt forberedt på investeringsbølgen. Han følger også opp med forslag til konkrete praktiske grep å gjøre:
1. Kartlegg infrastrukturens faktiske tilstand
– Kommuner som har god oversikt over tilstanden på sine anlegg og ledningsnett, er bedre rustet til å prioritere riktig. En systematisk tilstandsvurdering gir grunnlag for å skille mellom akutte behov og investeringer som kan planlegges på lengre sikt, sier Jørgensen.
Praktisk grep:
• Etablere et program for systematisk tilstandsvurdering av kritisk infrastruktur
• Bruke digitale verktøy for å samle og analysere data fra ulike deler av VA-systemet
2. Utvikle en langsiktig fornyelsesplan med årlige milepæler
– Fornyelsesplaner bør strekke seg over minst 10 år, men samtidig inneholde konkrete årlige milepæler. Dette gjør det mulig å følge opp framdrift og justere kurs ved behov, forklarer Jørgensen.
Praktisk grep:
• Bryte ned den langsiktige planen i håndterbare etapper
• Inkludere både prosjekter som gir synlige resultater på kort sikt, og mer krevende prosjekter som krever lengre planleggingshorisont
3. Kommuniser tydelig om gebyrkonsekvenser
Jørgensen påpeker at økte investeringer uunngåelig vil påvirke gebyrene.
– Kommuner som kommuniserer åpent og forståelig om sammenhengen mellom investeringer og gebyrutvikling, møter ofte mindre motstand fra innbyggere og lokalpolitikere, sier han.
Praktisk grep:
• Utarbeide scenarioer for gebyrkonsekvenser basert på ulike investeringsalternativer
• Bruke visuelle fremstillinger for å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig for innbyggere og beslutningstakere
4. Sikre nødvendig kompetanse og kapasitet
– Nye krav og teknologier stiller økende krav til kompetanse. Kommuner som investerer i kompetanseutvikling og samarbeider med andre, står bedre rustet til å håndtere komplekse prosjekter, sier Jørgensen.
Praktisk grep:
• Vurdere interkommunalt samarbeid for å sikre tilgang til spesialisert kompetanse
• Lage en kompetanseplan som identifiserer kritiske kompetansebehov for å møte fremtidige krav og utfordringer
5. Integrer klimatilpasning i alle investeringsbeslutninger
– Klimaendringer påvirker dimensjoneringsbehov og teknologivalg. Kommuner som systematisk vurderer klimaeffekter i sine investeringsbeslutninger, reduserer risikoen for feilinvesteringer, påpeker Jørgensen.
Praktisk grep:
• Etablere klare kriterier for hvordan klimahensyn skal vektes i investeringsbeslutninger
• Bruke fremtidsscenarier for nedbør og havnivå som grunnlag for dimensjonering av ny infrastruktur
Usikkerhet krever robuste beslutningsprosesser
En viktig forbedring i årets rapport er en grundigere analyse av usikkerheter.
– Vi vet at det er utfordrende å planlegge 20 år frem i tid, og både teknologiutvikling, demografiske endringer og klimaendringer kan påvirke behovene, sier Jørgensen.
– For kommunene betyr dette at beslutningsprosessene må være robuste nok til å håndtere usikkerhet. Det handler ikke om å vente på perfekt informasjon, men om å ta beslutninger som gir fleksibilitet og handlingsrom, forklarer han.
Les også: Tre prosjekter som vil gi bedre vannforsyning
Veien videre
Rapporten ble publisert, første gang presentert på et eget arrangement for presse og interessenter.
– Vi planlegger å bruke rapporten aktivt i høstens valgkamp og under Arendalsuka for å sette søkelys på de utfordringene vann- og avløpssektoren står overfor, sier Jørgensen.
I september vil Norsk Vann gi en grundigere gjennomgang av rapporten under organisasjonens årskonferanse i Trondheim.
– Her vil vi også diskutere hvordan kommunene kan omsette rapportens funn til konkrete handlingsplaner, legger han til.
Økende politisk interesse
Jørgensen, som har jobbet i Norsk Vann i 11 år, observerer til sin glede en økende bevissthet rundt viktigheten av vann- og avløpsinfrastruktur, både blant politikere og befolkningen.
Denne våren har regjeringen lagt frem forslag til Stortinget om endringer i vass- og avløpsanleggslova som tar inn i seg nye bestemmelser som lovregulerer forholdet mellom kommunen som leverandør og innbyggerne som mottakere av kommunale vanntjenester. Dette er en sak Norsk Vann har jobbet med i 20 år.
Norsk Vann har gjennom de siste 20 årene etterlyst en samlet regulering av vann- og avløpstjenestene. Sverige og Finland fikk sine lover om vanntjenester på starten av dette årtusenet. Norsk Vann mener statlige rammer for samfunnskritiske vanntjenester er viktig også her til lands.
Norsk Vann har kalt det en «lov om vann- og avløpsverk», en «sektorlov for vanntjenester» og en «helhetlig vanntjenestelov». Samme hva det er blitt kalt, så har lite skjedd – inntil for fem år siden. I 2020 ble et lovforslag sendt ut på høring, og nå i mars 2025 sa regjeringen ja til å sende det til Stortinget.
Derfor er en «vann-lov» viktig
En slik lov innebærer at både pliktene og rettighetene til kommunene og deres abonnenter skal bli regulert i lov. Det betyr at de administrative leveransevilkårene i stor grad blir lovfestet. I tillegg får departementet mulighet til å utfylle kravene i forskrift.
Dermed får innbyggerne som mottar vanntjenester vite hva de har krav på, og kommunene får lovregulert hva de kan kreve av sine abonnenter.
Når dette blir lovregulert, får kommunen en rolle som myndighetsutøver. De får virkemidler til å følge opp abonnenter som ikke følger kravene, blant annet de som ikke vedlikeholder stikkledningene tilstrekkelig.
Kommunen kan:
- Kreve opplysninger
- Pålegge undersøkelser
- Få tilgang til eiendommene
- Pålegge retting av feil og mangler – og eventuelt følge opp med tvangsmulkt
Kommunene kan til og med gjøre tiltak på vegne av abonnenten, dersom de ikke selv oppfyller pålegget om retting.
– Nå venter vi bare på at Stortinget skal behandle forslaget og sørge for at vi får på plass en lenge etterlengtet vanntjenestelov, skriver Norsk Vann i denne artikkelen.
Viktig verktøy
Thomas Langeland Jørgensen i Norsk Vann gleder seg over lovprosessen, og den generelt høyere oppmerksomheten vann og avløp får i politikken.
– I løpet av min tid i Norsk Vann har jeg sett en tydelig økt interesse for vann og avløp også på den politiske agendaen. Høyre har nylig fremmet to representantforslag på Stortinget om tiltak for å senke gebyrene for innbyggerne. Det viser at temaet får politisk oppmerksomhet, sier han.
Den nye rapporten om det kommunale investeringsbehovet understreker han for øvrig er mer enn bare tall:
– Den er et verktøy for å sikre at vi som samfunn investerer riktig i kritisk infrastruktur. For kommunene er det en mulighet til å løfte blikket fra daglig drift og se de lange linjene i utviklingen av sine vann- og avløpstjenester, sier Thomas Langeland Jørgensen.
For mer informasjon om rapporten og hvordan den kan brukes i kommuners planarbeid, se Norsk Vanns nettside.
Rapporten «Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren 2025-2045» kan bestilles fra Norsk Vann.
KILDE: Rørbloggen / Hallingplast
