Kjølemediet R-22 på disse tankene har skadelig effekt på den globale oppvarmingen ved lekkasje. Den skiftes derfor ut med R-134 som er et mer miljøvennlig kjølemedium.
– Miljøgevinsten er at vi unngår utslipp av R-22. Det kan forekomme som følge av brudd på rør eller andre lekkasjer fra koblinger og ventiler etter utfasing. Det er heller ikke tillatt å etterfylle R-22 etter nyttår, sier John Solberg, leder for gårdstankservice i TINE Råvarehåndtering.
Det gjøres også forsøk med bruk av CO2 som kjølemedium på gårdstanker.
– Det kan se ut som om dette blir det framtidige kjølemediet, sir leder for Gårdstankservice i TINE Råvarehåndtering, John Solberg.
Tidlig på 90-tallet ble det satt søkelys på kjølemedienes skadelige virkning på miljøet ved lekkasjer. Folk ble opptatt av ozonlaget, global oppvarming og nedsmelting av isen i nordområdene. Kjølegassen R-12 kom mest i fokus.
På den tiden var det R-22 på gårdstankene levert til TINE. Ozonlaget skades mest av kjølemedier av typen KFK (Klorfluorkarboner, eks. R-12) og HKFK (HydroKlorFluorKarboner, eks. R-22), der R-12 er den aller mest skadelige.
Et omfattende utskiftingsprogram med utfasingen av verstingen R-12 foregikk fram til 2010. TINE startet utfasingen av R-22 i 2007, og det er dette programmet som nå går mot slutten.
For å sikre en god kontroll, er det fra 2013 innført en ordning i Norge som kalles F-gassforordningen. Denne setter krav til at alle som behandler fluorholdige kjølemedium skal være godkjent for dette, dvs. F-gass sertifisert. Det gjelder både personer og firma. I 2013 ble TINE som bedrift sertifisert og alle ansatte teknikere er sertifisert.
TINE Gårdstankservice gjennomfører årlig kontroll på alle anlegg (gårdstanker) med mer enn 3 kg kjølemiddel. I alt er et utplassert ca. 10 000 gårdstanker på melkebruk i hele landet.
