Bildet: Svært lite av potensialet utnyttes innen biogass i Norge. Landbruket venter på offensiv fra myndighetene.
Av Odd Borgestrand
Totalt samles det i Norge opp deponigass tilsvarende ca 300 GWh eller 25% av det totale
metanutslippet fra norske deponier. 61% av oppsamlet deponigass utnyttes til elektrisitetsog/
eller varmeproduksjon, mens de resterende 39% fakles. Prosjektet har kartlagt at ca 180
GWh blir produsert fra biogassanlegg i Norge, basert på datainnsamling fra de aktuelle anlegg.
Det presiseres at det mangler data fra ca 30% av anleggene. Om lag halvparten av produsert
biogass blir benyttet til varmeproduksjon, 18% til elektrisitetsproduksjon, 2% blir oppgradert til drivstoffkvalitet, 19% blir faklet, mens 9% har usikker bruksform.
Stort potensial
Det teoretiske energipotensialet fra biogassressurser fra avfall/biprodukter er beregnet til å være nærmere 6 TWh/år. Husdyrgjødsel utgjør det største potensialet (42%), deretter kommer industri (23%) og matavfall fra husholdninger, storhusholdninger og handel (16%).
Mulige synergieffekter mellom naturgass og biogass er også vurdert, og de viktigste barrierene for økt produksjon og bruk av biogass er kartlagt.
Økt satsing fra myndighetene
Dersom det skal oppnås en viss økning av biogassproduksjon i Norge, er det behov for en
betydelig satsing fra nasjonalt hold, samt en samkjøring blant alle de involverte aktører langs
biogassens verdikjede. Dette betyr fremfor alt at det må være vilje til å satse og at satsingen
sees som en del av en samlet miljøstrategi i landet, heter det i rapporten.
I tillegg kreves det at det bygges ut nye verdikjeder.
En økt satsing forutsetter også investeringsvilje og aktuellestøtteordninger, slik Sverige allerede er godt i gang med, mener Østfoldforskning.
