Hvis du er gutt med innvandrerforeldre, er sjansen mindre for et vellykket yrkesfaglig utdanningsløp enn for gutter med majoritetsbakgrunn.
Av Susanne Dietrichson
En ny studie viser at gutter med innvandrerforeldre, som begynner på yrkesfaglig utdanning, har mindre sjanse enn majoritetsgutter til å fullføre utdanningsløpet og ende opp i fast jobb som faglært.
– Utgangspunktet for studien vår er at det er forsket mye på etterkommere av innvandrere som tar høy utdanning, men lite på de som tar yrkesfaglig utdanning, forteller Jannike Gottschalk Ballo.
Ballo er statsviter og forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), og har skrevet artikkelen sammen med Asgeir Skålholt og Marianne Takvam Kindt.
Flere dropper ut
Den vanligste historien om etterkommere av innvandrere når det kommer til utdanningsløp, er at de tar høyere utdanning enn foreldrene, forteller Ballo.
– Men det man ikke snakker så mye om, er at en betydelig del av dem faller fra underveis i utdanningen og ikke får fast tilknytning til arbeidslivet.
Ballo og medforfattere ønsket derfor å undersøke hvilke barrierer som gjorde at guttene med innvandrerforeldre ikke fullførte yrkesfaglig utdanning.
– Mange faller fra idet de er ferdig med teoridelen, som varer i to år, og skal ut i praksis som lærlinger, sier hun.
Det kan være flere grunner til dette, ifølge forskeren.
– For eksempel mangel på nettverk eller diskriminering. En annen grunn er at de rett og slett velger å ikke bli lærlinger, men i stedet tar påbygging som gir mulighet til høyere utdanning, sier hun.
– Det kan også hende at de lar være å søke om lærlingplass fordi de går ut ifra at de ikke kommer til å få det.
Forskerne tror frafallet skyldes diskriminering – men det har de ennå ikke undersøkt.
– Vi ønsker å forske på hvorfor og har søkt midler til en oppfølgingsstudie, sier Ballo.
Har fulgt 4 årskull i 15 år
Forskerne har fulgt 200 000 individer fra fire årskull og sett på utdanningsløpet og jobbtilknytningen deres fra de er 16 til de er 30. Registerdataene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– 50 prosent av disse tok yrkesfaglig utdanning. 8 prosent tok verken utdanning eller jobb, og blant disse hadde flesteparten innvandrerbakgrunn, forteller Ballo.
Forskerne fant ikke den samme forskjellen mellom majoritetsjenter og jenter med innvandrerbakgrunn som de så hos guttene.
– Hos jentene fant vi ingen forskjell mellom hvilken utdanning de tok og om de fikk jobb, sier hun.
– Mens hvis du er gutt og har innvandrerforeldre, er altså sjansen mye mindre for å få et vellykket yrkesfaglig utdanningsløp enn om du er gutt med majoritetsforeldre.
– Stort rom for skjønn
Stine Solberg, postdoktor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning på OsloMet, og Torgeir Nyen, forsker ved Fafo, er to av forfatterne av en fersk artikkel om arbeidsgiveres vurderinger ved ansettelse av lærlinger.
Overgangen fra den skolebaserte delen av yrkesfaglig utdanning til læreplass i bedrift er en sårbar fase hvor mange elever faller fra, forteller de.
– Bakgrunnen for prosjektet er blant annet en rapport fra Utdanningsdirektoratet i 2019, som viste at årsaken til frafallet ikke bare handlet om mangel på lærlingplasser, sier Solberg.
I sin artikkel har forfatterne intervjuet 19 arbeidsgivere innenfor salg, elektro-, og helsefag. Hovedfunnet var at skjønnsmessige vurderinger veide tungt når bedriftene skulle ansette lærlinger.
– De hadde ulike holdninger, for eksempel til hvor viktig det er med fagbrev. I elektrobransjen må du ha det for å få jobb, innenfor helsefag er det litt varierende, mens det ikke er nødvendig i salgsbransjen. Men samtlige verdsatte kompetanse som sosiale ferdigheter og punktlighet høyt, sier Nyen.
