Moldeprosessen, som er utviklet av Asplan Viak får stadig flere tilhengere.
Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg til Ullensaker kommune blir det nyeste skuddet på stammen. Anlegget er under prosjektering og skal starte opp våren 2018.
– Det blir så langt jeg kan se Moldeprosess nr. 40, sier vår sivilingeniør i vann og miljø, Fredrik Ording. Han viser til at det stadig bygges nye vannbehandlingsanlegg (VBA) for produksjon av drikkevann basert på prosessen.
Nord til syd
Det første vannverket som tok i bruk Moldeprosessen var Vasslia VBA i Tingvoll kommune, som hadde oppstart i 1994. Prosessen ble i sin tid utviklet for å behandle svakt surt overflatevann der det er også behov for fjerning av humus (naturlig organisk materiale), noe som er tilfellet i svært mange innsjøer og vann i Norge, og i noen elver. Metoden har etterhvert spredd seg over hele landet. Harstad VBA er det nordligste og Rossevann VBA i Kristiansand kommune det sydligste anlegget.
– Røst med 15 liter i sekundet (l/s) er det minste og Svartediket i Bergen med 925 l/s (tilsvarer 80.000 m3/døgn) er det største, forteller Ording. Alle de tre siste anleggene her i landet som er ferdig bygget er basert på metoden.
Typisk norsk
Fordelen med prosessen er at den kjemisk sett er en veldig enkel og robust prosess som i stor grad er selvregulerende.
– Jernklorid og marmor eller kalkstein har et «samvirke» som kommer veldig gunstig ut for akkurat denne type vann, som altså er typisk for norsk råvann, sier Ording. Alternativet med koagulering med aluminiumsulfat og alkalisering med f.eks. hydratkalk er ifølge Ording langt mer krevende prosesser å drifte.
– I dag velges metoden av mange vannverk fordi den kommer prismessig gunstig ut i konkurranse med alternative prosesser. Det som egentlig gjorde den så populær da den kom for over 20 år siden var at den faktisk fungerte også på små vannverk uten daglig bemanning.
