Stortinget har vedtatt en betydningsfull reform av fagskolesektoren. Reformen, som har blitt møtt med bred støtte, åpner nå for at norske fagskoler skal kunne tilby utdanning på nivå med både bachelor og master – betegnet som yrkesbachelor og yrkesmaster.
Dette markerer et tydelig skifte i hvordan yrkesfaglig høyere utdanning blir forstått og anerkjent i Norge. Frem til nå har fagskolene i hovedsak tilbudt utdanning på nivå 5 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR). Med reformen får sektoren nå mulighet til å utvikle utdanninger også på nivå 6 og 7 – tilsvarende bachelor- og masternivå i universitets- og høyskolesektoren.
Bak reformen ligger det et ønske om å styrke statusen til høyere yrkesfaglig utdanning, og sørge for at denne utdanningsveien blir likestilt med akademiske studieløp. Det legges til rette for at fagskoler som ønsker det, kan bruke betegnelsene yrkesbachelor og yrkesmaster i tråd med europeisk praksis.
– Dette er bedre enn vi drømte om! Her er det viktige gjennomslag for Abelia, fagskolene, og mange andre. En skikkelig lagseier, uttalte Anja Johansen i Abelia da vedtaket ble kjent.
Mer mobilitet og internasjonal anerkjennelse
En annen viktig del av reformen er knyttet til internasjonalisering. Det åpnes nå for at fagskoleutdanninger kan knyttes til det europeiske studiepoengsystemet (ECTS), noe som gjør det lettere å anerkjenne utdanningene i andre land og muliggjør studentutveksling på tvers av landegrensene.
Når Stortinget nå støtter ECTS for norsk fagskoleutdanning, betyr det at internasjonalisering blir mer enn festtaler også for denne delen av utdannings-Norge – ifølge Abelia.
Bakgrunnen for reformen er blant annet erfaringene med yrkesfaglig utdanning i land som Danmark og Tyskland, hvor det er etablert lange tradisjoner for kombinasjonen av praktisk utdanning og akademisk dybde.
Utviklingen vekker også interesse hos aktører som WorldSkills Norway, hvor hovedmålet er å styrke yrkesfagenes posisjon og attraktivitet. Selv om organisasjonen ikke kommenterer saken direkte, vil denne typen strukturendringer kunne ha stor betydning for hvordan unge oppfatter og velger yrkesfag i fremtiden.
Bred støtte fra arbeidslivets parter
Reformen har også fått støtte fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. LO har lenge jobbet for å etablere en fullverdig yrkesfaglig utdanningsvei, inkludert muligheten for grader som yrkesbachelor og yrkesmaster.
– Dette skaper ikke forvirring, men gir yrkesfaglig utdanning den anerkjennelsen den fortjener, uttalte LO-sekretær Trude Tinnlund til Khrono.
NHO på sin side understreker betydningen av kvalitet og relevans for arbeidslivet.
– For bedriftene er det viktigste hva utdanningen inneholder og hva kandidatene kan, ikke nødvendigvis hva graden heter, sier rådgiver Tord Hauge i NHO.
At både LO og NHO uttrykker støtte – selv med ulik vektlegging – signaliserer at det er bred oppslutning om å utvikle høyere yrkesfaglig utdanning videre.
