Av Odd Borgestrand
Departementet mener hovedutfordringene på drikkevannsområdet er stort lekkasjetap i ledningsnettet med fare for innsug av helseskadelige smittestoffer og andre farlige stoffer samt at i størrelsesorden 600 000 mennesker får vann fra små vannforsyninger med ukjent vannbehandling og kvalitet. Mattilsynet har gjennomført en omfattende prosess i forbindelse med utarbeidelsen av det foreliggende høringsutkastet. Representanter for vannforsyningssystemene, Mattilsynets tilsynsinspektører og vitenskapelig kunnskapsstøtte har vært involvert i prosessen.
Utfordringer knyttet til ledningsnett
Mattilsynet gjennomførte en stor tilsynskampanje om tilstanden til ledningsnettet til norske vannforsyningssystem i 2012. Prosjektet konkluderte med at vannforsyningssystemene har stort forbedringspotensial når det gjelder å ha styring og kontroll med drikkevannskvaliteten i ledningsnettet. Selv om det i hovedsak er trygt å drikke vann som er tappet fra kranen i Norge, viser resultatene fra kampanjen at det er mange vannforsyningssystem som har utfordringer med å sikre hygienisk drift av ledningsnettet. I evalueringen av kampanjen konkluderte prosjektet med at drikkevannsforskriften bør endres slik at kravene til ledningsnettet blir tydeligere.
Hygieniske barrierer
Det foreslås derfor at vannverkseieren skal sikre at råvannet behandles med et tilstrekkelig antall hygieniske barrierer slik at drikkevannet tilfredsstiller kravene i § 5 og § 19. Dette innebærer at vannbehandlingen skal være tilpasset a) råvannskvaliteten b) farene identifisert i samsvar med § 9 c) mengden vann produsert og d) om vannforsyningssystemet leverer vann til sårbare abonnenter eller næringsmiddelforetak. En vannbehandlingsmetode som fjerner eller inaktiverer sykdomsfremkallende mikroorganismer og parasitter, skal alltid inngå som en del av de hygieniske barrierene, med mindre farekartleggingen i samsvar med § 9 tilsier at det ikke er nødvendig. Vannverkseieren skal sikre at det utarbeides en plan for hvordan vannbehandlingsanlegget skal vedlikeholdes, og at denne planen er oppdatert og følges.
Ledningsnett og internt fordelingsnett
Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemets ledningsnett til enhver tid er tilstrekkelig lekkasjetett og i tilfredsstillende stand, for å hindre at drikkevannet blir forurenset. – 7 – Vannverkseieren skal sikre at det utarbeides en plan for hvordan ledningsnettet skal vedlikeholdes, og at denne planen er oppdatert og følges. Eieren av internt fordelingsnett skal sikre at det interne fordelingsnettet til enhver tid er i tilfredsstillende stand, og at det ikke bidrar til at drikkevann på ledningsnettet blir forurenset.
Materialer
Vannverkseieren og eieren av internt fordelingsnett skal sikre at de materialene som kommer i kontakt med drikkevannet, er trygge. Materialene skal ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i nivåer som reduserer kvaliteten på drikkevannet, for eksempel ved å endre lukt eller smak.
Kommunens plikter
Kommunen skal i samsvar med folkehelseloven kapittel 2 ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner, samt når den gir tillatelser etter relevant regelverk. Kommunen skal om nødvendig ta initiativ til å utarbeide en regional plan for å ivareta drikkevannshensynet der vannforsyningssystemet ligger i flere kommuner. Kommunen skal uttale seg om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering til planer for nye vannforsyningssystemer og ved søknader om endringer som omtalt i § 13. Kommunen skal på bakgrunn av data fra Mattilsynet ha oversikt over samtlige vannforsyningssystemer i kommunen for å ivareta sine forpliktelser etter folkehelseloven kapittel 2. Kommunen skal ha oversikt over vannkvaliteten i alle vannforsyningssystemene i kommunen som er rapporteringspliktige i samsvar med § 22. Informasjon om vannkvaliteten ved de rapporteringspliktige vannforsyningssystemene skal gjøres tilgjengelig via kommunens internettsider
Høringsfristen er satt til 11.april
