13.05.08: 25 prosent av det norske vannet holder ikke EU-standard. Det betyr at Norge må bygge flere kloakkrenseanlegg, begrense avrenning fra jordbruket.
I tillegg må det satses mer på å rydde opp i forurensede havner og øke vannføringen i utbygde vassdrag for å bedre norsk vannkvalitet.
Nesten åtte år etter at EU vedtok det såkalte vanndirektivet, innlemmes direktivet nå formelt i EØS-avtalen og blir dermed retningsgivende også for Norges vannforvaltning. Miljøvernminister Erik Solheim har store forhåpninger, følge aftenposten.no
Langsiktig
– Vi kan ikke forvente resultater over natten, men i løpet av en generasjon – om 15- 20 år – kommer vannkvaliteten her i landet til å være mye bedre enn den er i dag, sier Solheim til Aftenposten.
Selv om få land er velsignet med så mye godt vann som Norge, er det ifølge miljøvernministeren nødvendig med en betydelig kvalitetsheving også her. – Direktivet er det viktigste verktøyet for å få dette til, mener Solheim.
Politisk enighet
Det overordnede målet i direktivet er at vannets tilstand ikke skal avvike særlig fra naturtilstanden til den aktuelle vanntypen. Gjennom direktivet stilles det krav til både planlegging, forvaltning, tiltak og overvåking – som Norge nå forplikter seg til å følge. Til tross for potensielle interessekonflikter i enkelttiltak forventes det ingen stor politisk uenighet når vanndirektivet skal vedtas av Stortinget i løpet av våren.
