Av Mette Ellefsen
Et av målene med de nye energikravene er å redusere energibruken i bygg. – Vi er enige om dette målet, sier Meltveit Kleppa, som ba Statens bygningstekniske etat (BE) følge opp saken videre.
RIF har uttrykt skepsis til modellene de nye energikravene er bygd på og hvordan kravene vil virke i praksis.
– Jeg ønsket å få vite mer om grunnlaget for RIF sin skepsis til de nye kravene. Derfor invitererte jeg til et møte hos meg her i dag, seer Meltveit Kleppa. – Det er viktig at alle som arbeider i byggenæringen drar i samme retning. Derfor ønsket jeg også å ha Norske Arkitekters Landsforbund med på møtet.
– Jeg har full tiltro til at fagmiljøene i Norge klarer å bli enige om å bruke standardiserte utregningsmetoder, sier statsråden.
– Om faglig diskusjon og erfaringer viser at de nye energikravene ikke får den effekten vi ønsker, vil vi selvsagt se på kravene og foreta endringer. Vi er hele tiden åpne for gode innspilll. Dette kan være aktuelt allerede i arbeidet som følger av ny plan- og bygningslov, sier statsråden.
Statens bygningstekniske etat skal nå arbeide videre sammen med fagmiljøene for å finne de beste modellene og regnemåtene for energikrav.
Resultatet av møtet er at departementet nå ønsker at Statens byggeteknisk etat (BE) setter seg ned sammen med RIF og Sintef allerede den 13. desember og starter første del i en prosess for å se på beregningsmodellen på nytt. At vi nå får til en god prosess omkring energieffektivisering i næringsbygg skyldes at det er lagt inn mye ressurser og et flott arbeid av RIF ekspertene Ida Bryn i Erichsen & Horgen AS og Jon Viking Thunes i Opticonsult, sier adm. dir Siri Legernes i RIF.
RIF støtter regjeringens målsetting om redusert energibruk i bygg og økt satsing på produksjon av fornybar energi, som et ledd i den overordnete målsettingen om å redusere de totale klimagassutslippene. Foreningen støtter også intensjonen i revidert forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) om 25 prosent reduksjon i energibehovet i nye bygg. Energieffektivisering er det mest lønnsomme og miljøvennlige virkemiddelet for å oppnå lavere utslipp av CO2.
RIF har hatt enkelte kritiske bemerkninger til metoden som er valgt for å nå målsettingen i revidert forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). Beregningene fra Erichsen og Horgen og Opticonsult viser at verken rammemodell eller tiltaksmodell med omfordeling synes skjerpende i forhold til etablert praksis. Innvendingene er grunnet på resultater som fremkommer ved å benytte regnemetoden i TEK. De teoretiske beregningene viser at regjeringens intensjon om 25 prosent energireduksjon ikke oppnås. I hvert fall gjelder det næringsbygg med store glassfasader og store krav til kjøling. Kravsnivået synes å være for svakt, og beregningsmodellen er utformet slik at selv glassbygg, som i virkeligheten er store energisluk, ligger innenfor godkjenningsrammene.
For å nå ambisjonene mener RIF følgende endringer og tiltak bør gjøres:
Kravsnivået (energirammen) må strammes inn slik at det medfører en reell skjerping
Krav til varmegjenvinning må skjerpes. Fjerne adgangen til ”omfordeling” mellom kravene til bygningskropp og installasjoner.
Det må stilles krav til flere tekniske installasjoner som for eksempel kjøling og automatikk.
Det må gjennomføres følsomhetsstudier både på ulike bygningskategorier og den valgte metode.
Modell for beregning av energibehov til kjøling må utvikles for å få beregninger mer i tråd med byggets virkelige kjølebehov
Økt kunnskap om forskjellen mellom beregnet og målt forbruk.
