Av Geir Hasle
Anders Tellefsen, senior manager i Metier, har jobbet i prosjektintensive bedrifter i nesten 25 år. Han har solid oversikt over fellene mange prosjektmedarbeidere går i, slik som uavklart arbeidsomfang, metodemangler, usystematisk erfaringsoverføring og dårlig rolleavklaring mellom prosjekt og linje.
– Dette er klassiske problemer i norske byggeprosjekter, sier Tellefsen.
Mystisk
Så hvorfor er dette klassisk? Hvorfor er ikke alle problemene bøtet på gjennom tiden?
– Ja, dette er de store spørsmålene. Hvorfor ikke «beste praksis» tas mer i bruk hører til mysteriene. Det later til at fokus på operativ drift føles tryggest.
Tellefsen trekker særlig fram tre prakteksempler på virksomheter som oppnår enorme resultater ved å gjøre som de aller beste. BundeBygg, Eltek og ABB vil garantert skrive under på at de forbedrer seg systematisk og høster gevinster på det.
Når Tellefsen og Metier lokker med opp til 20 prosent bedre kostnadseffektivitet i prosjektene bygges det på både egne og andres beregninger. Hovedsaken er å formidle at potensialet er enormt. I flere tilfeller også godt over 20 prosent.
Mange trekker seg
– Som mye annet er også forbedringsarbeid personavhengig. Hvis ikke øverste ledelse «ser lyset» og føler eierskap, er det antagelig bedre å la vær. Forbedringsfokus må eies med hjertet, ikke bare med hodet. Likevel er det som skjer etter en eventuell ledelsesforankring det avgjørende.
– Å gå fra ord til handling krever trykk og kraft. Folk må stå imot motkrefter, og dessverre er stamina mangelvare. Mange trekker seg i stedet for å dedikere ressurser, og enten restarter prosessen eller avslutter den, sier Tellefsen.
– Bedriftene som derimot får til noe er de som kobler forbedringsglad toppledelse med de beste interne nøkkelpersonene, og gjerne også hekte på ekstern ekspertise. Da går det virkelig unna.
