KRONIKK: Ordet sirkularitet dukker stadig oftere opp i diskusjoner om materialvalg i VA-sektoren. Det er bra. Men jo oftere begrepet brukes, desto viktigere er det å spørre hva vi faktisk legger i det. Jari Johansson i PAM Norge peker på tre krav til dokumentasjon.
Av Jari Johansson,
daglig leder i SG PAM Norge AS
Sirkularitet er ikke det samme som gjenvinning. At et materiale kan håndteres i avfallsleddet betyr ikke at det er et sirkulært materiale.
Sirkularitet i ordets egentlige forstand betyr at et materiale går inn i et lukket kretsløp – og blir der. At det etter endt levetid blir til noe nytt med samme funksjon og kvalitet som det hadde da det gikk inn.
Det høres enkelt ut. I praksis er det et krevende kriterium.
Sirkularitet etablert praksis
I andre deler av infrastruktursektoren er dette ikke lenger et spørsmål om ambisjoner. Det er etablert praksis.
Masseforvaltning er kanskje det tydeligste eksempelet. I veibygging og større anleggsprosjekter er gjenbruk av stedlige masser i dag et sentralt prinsipp, både av miljøhensyn og av ren økonomi.
Masser graves opp, behandles eller lagres og legges tilbake i samme eller tilsvarende funksjon. Materialet forlater ikke kretsløpet. Asfaltbransjen praktiserer det samme: Freset asfalt gjenbrukes direkte i ny asfalt, og returandelen er høy og dokumentert.
Dette er sirkularitet i ordets egentlige forstand. Materialet returnerer til sin opprinnelige funksjon. Kretsløpet er lukket.
Spørsmålet er om VA-sektoren stiller de samme kravene til seg selv, og om vi gjør det på det stadiet der materialvalget faktisk tas.
Støpejern i evig sirkulasjon
Metaller har i flere tiår vært del av velfungerende sirkulære systemer. Returordningene er etablert, logistikken er på plass, og materialverdien gjør innsamling lønnsom.
Duktilt støpejern produseres i stor grad av skrapjern. Jern som kan ha hatt sitt forrige liv som en bilmotor, et skip eller en jernbjelke. Materialet har ingen hukommelse om hva det var.
Et støpejernsrør kan etter endt levetid smeltes om. Da går det tilbake i sirkulasjonen med uendret kvalitet, klart til full bruk igjen. Det er et materiale som aldri forlater kretsløpet, og aldri mister kvalitet underveis.
Det er en dokumenterbar, etablert virkelighet.
Sirkularitet eller ikke
Når vi snakker om sirkularitet som kriterium i materialvalg, bør vi skille mellom to ting: At et materiale kan gjenvinnes, og hva det faktisk gjenvinnes til.
Et materiale kan inngå i gjenvinningsprosesser uten at det betyr at kretsløpet er reelt. Hvis materialet ikke kan returneres til sin opprinnelige funksjon – for eksempel som trykkrør i VA-nettet – er det strengt tatt ikke sirkularitet.
Da er det heller utsatt avfallshåndtering vi snakker om. Det er bedre enn ingenting, men det er ikke det samme.
Noen vil fnyse av dette som akademisk ordkløveri. Jeg mener det er et praktisk spørsmål som bør stilles når kommuner og prosjekterende vurderer materialer for infrastruktur som skal ligge i bakken i 100 år.
Sirkularitet i miljøvekting
Offentlige byggherrer skal vekte miljø med minimum 30 prosent i sine anbud. Det er et viktig og riktig krav. Men for vann- og avløpsledninger kommer anbudet for sent til å påvirke et av de mest langsiktige miljøvalgene i prosjektet: Hvilket materiale som skal ligge i bakken.
Sirkularitet er ett av de momentene som kan inngå i miljøvektingen. Spørsmålet er om kriteriene er presise nok til å fange opp forskjellen mellom a) materialer som returnerer til sirkulasjonen med uendret kvalitet, og b) materialer som kan gjenvinnes, men til noe annet enn opprinnelig formål.
Skiller kriteriene mellom gjenvinningspotensial og faktisk gjenvinning i rørmaterialer som velges?
Det er ikke gitt at dagens kriterier gjør det. Og hvis de ikke gjør det, risikerer vi at 30%-kravet premierer intensjoner fremfor dokumenterte resultater.
Et spørsmål til bransjen
Jeg stiller ikke dette spørsmålet for å forenkle en kompleks diskusjon. Materialvalg i VA er alltid sammensatt, og sirkularitet er et av mange relevante hensyn.
Men jeg mener bransjen – både rådgivere, kommunale byggherrer og de som utformer anbudskriterier – bør stille tre krav til dokumentasjon av sirkularitet:
- At et materiale kan gjenvinnes
- Hva det gjenvinnes til
- I hvilken grad det faktisk skjer i praksis
Det er informasjonen som gjør sirkularitet til et reelt kriterium fremfor uforpliktende stikkord i et anbudsdokument.
Infrastruktur som bygges i dag vil ligge i bakken til slutten av dette århundret, og langt inn i det neste om rørene får ligge hele levetiden sin.
De sirkulærøkonomiske valgene vi tar påvirker direkte hva slags ressursforvaltning vi overlater til våre barnebarn og oldebarn. Det er viktigere enn klimaregnskap som ser pent ut. Da bør vi vite hva vi faktisk mener når vi sier at noe er sirkulært.
(KILDE: PAM Norge)
