Alt er godkjent i henhold til standarden. Men når rør og deler fra ulike fabrikater og produsenter møtes i grøfta, passer de ikke alltid sammen. Noen ganger passer det så dårlig at det lekker.
Per Ivar Nygård fra Fossum Anlegg AS advarer mot sammenblanding.
Vi er i Ås i Akershus. Fossum Anlegg AS er helt i avslutningen på et tre år langt rehabiliteringsprosjekt med vann, avløp og overvann i et område med bolig og næring. Her har rørleggerne i selskapet sett flere eksempler på problemer som følge av at duktile rør og deler fra ulike fabrikater blandes sammen.
Både rør og deler er utformet og produsert i henhold til standarden. De passer likevel ikke godt nok sammen, ifølge den erfarne entreprenøren Per Ivar Nygård i Fossum Anlegg AS.
– Begge produktene holder standarden, det er ikke det. Men når målene ligger i hver sin ende av toleransene blir det fort noen millimeter. Og da kan det bli problemer i grøfta, sier Nygård.
Han er grunnlegger og deleier i Fossum Anlegg, et maskinentreprenørfirma i Spydeberg med 23 ansatte. 90 prosent av omsetningen kommer fra rehabilitering av vann og avløp i Akershus, Østfold og Oslo.
Millimeter som gjør stor forskjell
I den europeiske standarden EN 545 er toleransene for ytterdiameter på duktile støpejernsrør definerte, men de gir likevel et slingringsmonn som kan være utfordrende. Eksempel: DN200rør fra ulike leverandører kan ha opp til fire millimeter forskjell i ytterdiameter, og likevel være innenfor standarden.
Det høres ikke mye ut. Men i grøfta er det nok til å skape lekkasjer.
– Vi har hatt skjøter som er så trange at rørleggerne ikke klarte å skyve bendene på plass. Vi har bøyd sammentrekkingsredskapet og måttet forsterke det. I andre enden har vi hatt skjøter som er så løse at rørleggerne er usikre på om de kan være tette, sier Nygård.
På prosjektet i Ås har de sett flere lekkasjer, der årsaken i de fleste tilfellene har vært trange skjøter der pakningene er blitt skadet under montering.
– Vi har meldt fra til grossisten. Svaret er at produktene er innenfor standard. Det stemmer teknisk sett. Men når vi ender opp med lekkasjer, er ikke det godt nok for oss, sier han.
Grossisten velger – entreprenøren betaler
Mye av kjernen i problemet er etter Nygårds oppfatning at grossisten bestemmer hva som leveres til et prosjekt.
– Når vi skal prise en jobb, sender vi materiallisten til grossistene og ber om tilbud. Da er det grossisten som velger hvilken rørleverandør de bruker og hvilken leverandør de tar deler fra. Det er veldig sjelden vi er med i den avgjørelsen. Vi forventer at grossisten setter sammen produkter som fungerer sammen, og at de varsler oss hvis noe kan være problematisk. Det skjer ikke alltid, sier Per Ivar Nygård.
Et tilleggsmoment er at grossisten kan bytte leverandør underveis i et prosjekt. Det finnes ingen krav om at det skal brukes samme fabrikat gjennom hele anlegget.
– Vi kan plutselig få en muffe fra et helt annet fabrikat enn det vi hadde i starten. Da er vi tilbake til toleranseproblemet.
Logistikk som avhengighet
Nygård er tydelig på at grossisten ikke er problemet i seg selv. Grossistenes logistikkapparat er avgjørende for at prosjektene skal gå rundt.
– Vi kan bestille deler innen klokken 14 og ha dem på prosjekt neste morgen. Den leveringsevnen kan vi ikke klare oss uten. Grossisten er en nødvendig samarbeidspartner, men rollen må forstås bredere enn pris og levering. De må også ta et faglig ansvar for at det de setter sammen fungerer, mener Nygård.
Han trekker frem Oslo kommunes VAV-etat som et eksempel på en annen modell. Der har kommunen eget innkjøpssystem og eget lager. Entreprenøren bestiller og får utdelt det den skal bruke.
– Som entreprenør er det enklere å jobbe slik. Du vet hva du får, og kommunen vet hva som er i bakken. Men det krever ressurser og volum som ikke alle kommuner har.
Hva kan gjøres?
Nygård mener løsningen finnes på flere nivåer. Fra entreprenørens side handler det mye om å tørre å sette ned foten, og kreve at det leveres produkter fra samme leverandør gjennom hele anlegget der det er mulig.
I et innlegg om denne saken på Norsk Vanns fagtreff våren 2026 tok han også til orde for større grad av testmontering ved oppstart av et prosjekt, og at entreprenøren bør dokumentere avvik i stedet for å svelge dem og gå videre.
– Det ligger i entreprenørkulturen at vi ikke skriker opp om ting. Men er det trange skjøter og problemer i grøfta, bør vi be grossisten og leverandøren komme ut og se på det. Det er den eneste måten å få noe til å endre seg, sier han.
Fra leverandørsiden savner han bedre monteringsveiledere, tilgjengelige der de trengs: Ute i grøfta.
– Ingen ute på anlegget har tid til å lete på en nettside. Montering skjer slik vi alltid har gjort det.
– Leverandørene må gjøre det enklere: QR-koder direkte på muffene og delene, korte videoer som viser steg for steg hva som skal gjøres. Noen har begynt på det. Det er riktig vei, sier han.
At dette skaper lekkasjer på nye anlegg går også ut over ledningseier. Han oppfordrer kommunene til å stille tydeligere krav i anskaffelsene.
– Det bør kreves produktkontinuitet gjennom hele prosjektet. At et anlegg ender opp med rør fra ulike fabrikater fordi grossisten byttet leverandør underveis er uheldig for kvaliteten, sier han.
Tydeligere krav i beskrivelser
Jan Fredrik Aarseth er prosjektsjef kommunalteknikk i Ås kommune. Han kjenner til problemet gjennom tilbakemeldinger fra entreprenører, og er åpen for at kommunene kan måtte stille tydeligere krav i beskrivelsene.
– Vi har oppdaget at dette kan være et problem. Hvis produktmerkene ikke er kompatible med hverandre, bør man kanskje skrive noe om produktkontinuitet i anskaffelsene, sier Aarseth.
Kommunen selv har ikke registrert problemet direkte, og Aarseth tror det skyldes at de på egne prosjekter har holdt seg til ett fabrikat.
– Der har problemet rett og slett ikke oppstått fordi materialene ikke er blandet, sier han.
Aarseth understreker også at kommunen ikke har lov til å beskrive spesifikke merkevarer i innkjøp. Der kan kun funksjonskrav beskrives. Gjennom kunnskapssatsingen Støpt for fremtiden vil PAM Norge bidra til å styrke kunnskapen i bransjen om hva som faktisk skjer ute i hverdagen. PAM mener gjennomgående kvalitet er viktig.
FAKTA: Toleranser i NS-EN 545:
• Den europeiske standarden NS-EN 545 definerer krav til duktile støpejernsrør brukt i vannforsyning.
• For ytterdiameter er det tillatt med et visst avvik fra nominell verdi. For DN200 kan tillatt ytterdiameter ligge mellom 219,0 og 223,0 mm – en variasjon på 4,0 mm.
•To produkter fra ulike leverandører kan dermed begge være innenfor standarden, men likevel ha merkbar forskjell i passform ved sammenkobling med bend og muffe fra en tredje leverandør.
