Av Rune Cortsen, C Consult
La oss reflektere litt ved å ta en titt i bakspeilet uten å kjøre i grøfta; finnes det noe du kjenner igjen fra tidligere år?
Da ser vi jammen en mengde likhetstrekk og at tidligere nedturer faktisk var midlertidige. Det er mye god fremtid i en godt forvart fortid.
Man oppdager altså at ting ikke er hverken svart eller hvitt. Det finnes alltid noen lyse gråtoner å grafse i, eller klamre seg til. Noe som ligger på den rette siden av skalaen og mye mer stimulerende og engasjerende enn medias negative spådommer om mørkere avgrunner.
Motivasjon er ferskvare
Det å være leder er noe kronglete greier som til tider byr på motbakker.
En viktig egenskap er å være realist, og med realismen som et bakteppe er det vår jobb å ta fram det som det som bringer oss videre.
Om du går i deg selv og stiller deg følgende spørsmål; hva er det som stimulerer deg, og hva er det som har vært dominerende i de perioder hvor dagene gikk som en lek og energien var på topp til langt ut over kvelden? De aller fleste, om ikke alle, kommer fram til at de har hatt en bra dag på jobb. Det vil si at det fantes rette forutsetninger og inspirasjon til å utføre det som lå i dagenes «to do»- liste og samtidig takle de uforutsette ting som alltid oppstår.
En av disse forutsetningene er stimulanse.
Hvor ofte og hvor mye motiverer og tilrettelegger du disse forutsetningene for dine medarbeidere? Nettopp for å stimulere medarbeiderne til nye utfordringer og ikke minst daglige, krevende arbeidsoppgaver. Oppgaver som står i en kanskje glemt arbeidsinstruks, som sikkert også burde vært gjennomgått og redigert?
Forskning viser blant annet at jo mer stimulanse vi opplever i vårt arbeid, desto bedre presterer vi og hyggeligere er det også på vår arbeidsplass. Stimuli er bare et av flere indexområder som må være til stede for å etablere, utvikle og/eller opprettholde en prestasjonskultur.
Kanskje oppfatter du ordet prestasjon som noe belastende? Det er lov å mene her og nå, men tenk heller tanken helt ut; hvilke organisasjoner, bedrifter, arbeidsplasser eller personer med suksess er det som ikke fokuserer på dette? Eller har det som leveregel?
Og hva karakteriserer så et stimulerende arbeid?
Det er både mye og individuelt.
Til tider er det så enkelt som det å kunne lære seg nye ting og selv være med på å utvikle sine arbeidsoppgaver. Det i kombinasjon med opplevelsen av å nå sine «målbare» mål, i tillegg til å se at resultatet av det man utfører bringer både bedriften og seg selv videre. Dette er grunnleggende momenter.
Andre har kanskje et sterkt behov for mange sosiale kontakter og det å oppleve mentale eller fysiske utfordringer i hverdagen
For ikke å glemme dem som vil tilføre mennesker verdier og gjøre noe som er meningsfullt for andre.
Om man ser på overliggende så bør man spørre seg; har jeg rett person på rett plass og tilfører jeg den inspirsasjon som behøves?
Siden motivasjon er ferskvare bør det være en kontinuerlig lederoppgave å tilrettelegge for at medarbeiderne får rett stimulanse i hverdagen og i det daglige arbeid.
Og så kommer utfordringen i å avdekke de forskjellige medarbeideres behov?
Hva med å bruke noe av den medarbeidertiden vi budsjetterte for dette året til nettopp komunikasjon om dette temaet?
Årets utviklings- medarbeiderssamtale er definitivt ikke nok.
Siden vi generelt påvirkes ulikt, er det også stor forskjell på hvordan vi blir engasjert av medias spådommer.
Når utviklingen i perioder går i feil retning, kan det være lett å overse at den går fra et kunstig høyt nivå.
