I Sandnes bor arkitekt Manuela Hardy med familien sin i et godt bevart hus fra slutten av 1960-tallet. Huset er tegnet av Sigmund Torsvik og varsomt renovert med respekt for den opprinnelige arkitekturen. Også de to badene er oppgradert, med tydelige referanser til husets tidsperiode og materialitet.
Huset fra 1969 var godt bevart da Manuela Hardy og familien overtok det. De ble raskt tiltrukket av arkitekturen – linjene, materialene og den tydelige ideen bak huset. For Manuela, som har jobbet som arkitekt i over ti år, ble renoveringen en mulighet til både å bevare og videreutvikle kvalitetene.
Interessen for rom og form startet tidlig. Som barn bygde hun modeller og tegnet plantegninger. Senere førte det til studier innen interiørdesign og videre til arbeidet med å tegne og utforme boliger. I prosjektene hennes står materialitet, rene linjer og gode romopplevelser sentralt.
Lyse naturmaterialer og rolige toner preger det ene badet. Ekte travertin på vegger og gulv møter granittkeramikk i en dempet beige tone, mens taket i eik tilfører varme og skaper sammenheng med resten av huset.
Servantskapet Core Unlimited i eik, med Nema-front, strekker seg fra vegg til vegg og gir både god oppbevaring og et rent, lineært uttrykk. Også veggskapene er utført i eik og følger det samme formspråket, mens et stort spesialtilpasset speil gir romfølelse i det kompakte badet.
Til tross for sitt kompakte format rommer badet både en romslig dusjsone og godt med oppbevaring. Ved å integrere flere Nema-veggskap har Manuela skapt en løsning som dekker hverdagens behov og samtidig inngår naturlig i rommets arkitektur.
Blikkfanget i rommet er dusjveggen Edge med glasset Sway. Det rillede glasset refererer til tidstypiske detaljer i huset og går igjen flere steder i boligen. På badet tilfører det et grafisk uttrykk og skjermer dusjsonen uten å stenge lyset ute. Resultatet er et bad som oppleves både funksjonelt, gjennomarbeidet og romslig.
Hjemmets andre bad har fått et helt annet uttrykk. Her preges rommet av dype toner, varme materialer og markante materialmøter. Håndlagde terrakottafliser på veggene møter blanke, stavformede fliser i røde nyanser. Fargene går igjen i innredningen og kombineres med blandebatterier i bronse – et materiale som også speiler detaljer i husets eksteriør, hvor kobber går igjen flere steder.
For å skape tydelige soner har Manuela bygget en skillevegg som tilfører både struktur og skjerming. Innerst i rommet ligger det flislagte badekaret – badets naturlige midtpunkt. For Manuela handler materialvalg ikke bare om det visuelle uttrykket, men også om hvordan overflatene oppleves. Hvert valg er gjort med omtanke, og resultatet er et bad rikt på tekstur, varme og materialitet.
KILDE: INR
