Av Knut Werner Lindeberg Alsén
Det kalles hygrotermisk masse, som er et nytt begrep i markedet. Når vi heller vann på badstuovnen kjøles ovnen ned samtidig som romtemperaturen øker. Dette skyldes at det produseres vanndamp. Tre er et levende materiale som avgir varme når det utsettes for vanndamp. Motsatt trekker trevirket varme fra rommet når trevirket tørker, da har det en kjølende effekt. Det er derfor våte treoverflater kjennes varme og tørre kjennes kalde ved berøring, samme effekt som når vi tørker klær.
– Kombinasjon tre og fukt har et undervurdert energipotensial, sier seniorforsker Kristine Nore ved Treteknisk.
– Selv om vi har kjent til fenomenet over lang tid, er dette ignorert av byggenæringen, også innen forskningen og rådgivningen. Fuktens energipotensial i bygg er i alle beregningsmodeller og simuleringer er satt til å ha null betydning i energiregnskapet. Det skylles at vi ikke helt har skjønt sammenhengen. I dag betrakter vi fukt som forurensning. Men det er feil. Fukt er en ressurs, også når vi kommer til energi, forklarer Nore.
Nore har arbeidet med en hypotese som kan få store praktiske effekter på energiregnskapet.
– Vi ser at når man dusjer i bad med treoverflater øker temperaturen to til tre grader i rommet. Det betyr at vi kan senke temperaturen tilsvarende, siden fenomenet varmer opp badet etter dusjen, akkurat nok til det vi er vant til. De fleste tror temperaturøkningen utelukkende skyldes den varme vanndampen, men det stemmer ikke. Treoverflatene stråler ut varme i rommet når dampen absorberes i trevirket, samme effekt som i badstuen. Dette er gratis energi. Og det estimerte potensialet spart energi er stort, sier Nore.
– Hvis denne effekten hadde blitt utnyttet systematisk i boliger, kunne Norge redusert energiforbruket med 1 TWh strøm hvert år, noe som tilsvarer 50.000 husstander, opplyser Nore.
– Å behandle fukt utelukkende som forurensing og noe vi må bli kvitt raskest mulig, er etter min mening en feil strategi, det viser forsøkene våre. Vanndamp er en uutnyttet ressurs. Treet er et levende materiale som tilpasser seg klimaet, på samme måte som kroppen vår, sier han.
Hygrotermisk masse: For å beskrive fenomenet har Nore introdusert et nytt begrep i markedet. Hun kaller det hygrotermisk masse, et begrep som er skapt av Nore og Treteknisk. Utgangspunktet er tatt fra begrepet hygroskopisk, som betegner materialenes evne til å lagre energi. Nores forskning viser at hygrotermiske konstruksjoner virker som energireservoarer i de rom den er eksponert, som baderom. Energibalansen er avhengig av å utveksle fukt mellom inneluft og de hygroskopiske materialene som blir eksponert – som trevirke.
