Norske kommuner bruker milliarder på VA-infrastruktur med over 100 års levetid. Men de færreste regner på hva ulike valg koster over levetiden.– Da risikerer man å skjule store deler av det reelle kostnadsbildet, sier Julia Kvitsjøen i Envidan.
VA-anlegg er kostbare og har en levetid på mer enn 100 år. Da blir vel alle økonomiske valg gjort på bakgrunn av grundige levetidskostnader? Nei. Systematiske LCC-analyser brukes fortsatt i begrenset grad i norsk VA-sektor, ifølge to rådgivere med god kunnskap på feltet.
– Man ser på punktinvesteringen. Ikke på driftskostnader. Kostnader blir sjeldent fordelt på levetid. Da risikerer man å prioritere lave investeringskostnader fremfor løsninger som er mer økonomiske over hele levetiden, sier Julia Kvitsjøen til pamline.no
Kvitsjøen har doktorgrad i VA-teknikk fra NMBU, og har erfaring fra VA-planlegging i kommune og konsulentselskap. Til daglig jobber hun nå som utviklings- og bærekraftsjef i Envidan AS. Observasjonen støttes av en annen erfaren VA-rådgiver.
— Det gjøres sjeldent eller aldri LCC-beregninger på VA-transportanlegg og rørtraséer i norske kommuner. Ingen av kommunene jeg kjenner til gjør dette systematisk, sier Torstein Dalen, i Norconsult Bergen.
Livssykluskostand – LCC, i kortform – er en type beregning som ville gitt det fullstendige bildet om det hadde blitt gjort. En LCC-analyse inkluderer alle kostnader fra anlegget settes i drift til det tas ut av bruk: Fra prosjektering og investering, via driftskostnader og vedlikehold til reinvesteringer og restverdi.
Alle fremtidige kostnader diskonteres til nåverdi ved hjelp av en kalkulasjonsrente, slik at man kan sammenligne alternativer med ulike kostnadsprofiler over tid. Ikke det enkleste regnestykket å gjøre, men helt kurant matematikk om man har dataene tilgjengelig.
Lekkasjer koster mest penger
Når man faktisk regner på hva som driver kostnadene over levetiden for et ledningsnett, er svaret for Julia Kvitsjøen klart som nyprodusert drikkevann: Det er lekkasjer. Både på vann- og avløpssiden.
På vannsiden betyr høy lekkasjegrad at kommunen må produsere mye mer vann enn det som når kundene. Det krever mer energi til pumping og mer kjemikalier til rensing. Det øker dessuten risikoen for innlekking av forurensning i nettet.
På avløpssiden er fremmedvann fra ulike kilder som lekker inn i avløpssystemet en tilsvarende kostnadsdriver: Større volumer må pumpes, avløpsvannet fortynnes og blir vanskeligere å rense, og kjemikalieforbruket øker.
– Over levetiden er lekkasjer og fremmedvann blant de største kostnadsdriverne i VA-systemet, sier Kvitsjøen.
Stadig flere kommuner har fått god kontroll på dette gjennom systematisk lekkasjesøk. Men det lekker fortsatt mye vann. Opptil 70 prosent i noen kommuner, og rundt 30 prosent i snitt på landsbasis.
– I enkelte kommuner går store deler av det produserte vannet tapt før det når kundene. Selv ved 30 prosent lekkasjegrad går enorme vannmengder tapt hvert år. Det er ikke bare et teknisk problem. Det er et økonomisk problem som gjentas år etter år. Det vokser for hvert år man venter med tiltak, sier Kvitsjøen.
Torstein Dalen peker på tre sentrale faktorer som avgjør livsløpskostnaden for et ledningsstrekk: At ledningen ligger i riktig trasé, at den er riktig dimensjonert, og at den er montert korrekt fra starten av.
– Feil på noen av disse punktene kan bety at kommunen må bruke ressurser på ledningen langt tidligere enn planlagt, sier han.
Hvis ledningen er riktig dimensjonert, plassert og montert; hva skal da til for å holde lekkasjenivået lavt over tid? Svaret er en tett ledning over lang tid. Gjerne betydelig lenger enn dagens minimumsforutsetninger. Det forutsetter høy kvalitet både i materialer og i utførelse.
Materialvalg og monteringskvalitet er dermed indirekte, men reelle faktorer i kostnadsbildet
LCC vs LCA vs kost-nytte
LCC er ikke den eneste typen beregning som opererer med et livsløpsperspektiv.
LCA – Life Cycle Assessment, kan f.eks oversettes med livssyklusanalyse – gjør det samme for miljøpåvirkning.
Der LCC måler i kroner, måler LCA i kilo CO2-ekvivalenter. Begge følger et «fra vugge til grav»-perspektiv og dekker alle faser fra råvareutvinning til avhending.
Nytte-kostnadsanalyse (NKA) er den bredeste av de tre. Den inkluderer både direkte kostnader og samfunnsøkonomiske konsekvenser som ikke har en markedspris. Eksempelvis verdien av å unngå flomskader eller helseeffekter av bedre vannkvalitet.
Alt forsøkes omregnet til kroner for å gjøre alternativer sammenlignbare. Julia Kvitsjøen mener paradokset i norsk VA-sektor er tydelig: LCA brukes stadig oftere. LCC brukes knapt.
– Bransjen har allerede lært seg å tenke i livsløp når det gjelder klimagass. Men ikke når det gjelder økonomi, sier hun.
Norsk Vann har lansert et gratis LCA-verktøy for VA-sektoren. Altså beregning av miljøpåvirkning over levetiden. Noe tilsvarende for LCC – altså økonomi over levetiden – eksisterer ikke.
Hvorfor ikke?
Stilles ikke krav om LCC-beregninger
Svaret er sammensatt. Én viktig del er enkelt og greit at det ikke stilles tydelige krav til det.
Anskaffelsesregelverket pålegger i prinsippet alle offentlige oppdragsgivere å ta hensyn til livssykluskostnader. Inkludert kommuner som kjøper vann- og avløpsnett. Men regelverket setter ingen operative krav til metode eller dokumentasjon for ledningsnett, slik teknisk forskrift (TEK) i større grad gjør for bygg.
Resultatet er at prinsippet finnes på papiret, men ikke i praksis. Når ingen stiller konkrete krav og dette i liten grad etterspørres eller følges opp, blir det ofte ikke prioritert. Folk har rett og slett for mye annet å gjøre.
Samtidig understreker Kvitsjøen at gode LCC-analyser krever data og forutsetninger som mange kommuner i dag ikke har lett tilgjengelig. Levetid, vedlikeholdsbehov, lekkasjeutvikling og driftskostnader må estimeres over svært lange tidshorisonter, noe som gjør analysene både krevende og usikre.
En annen strukturell barriere er at investerings- og driftsbudsjetter i kommunene ofte håndteres separat. Investeringskostnaden vurderes gjerne i én del av organisasjonen, mens drifts- og vedlikeholdskostnader følger anlegget videre i en annen del. Det gjør det krevende å synliggjøre totalkostnaden over levetiden i planleggingsfasen.
– Mange kommuner har ikke systemer eller arbeidsprosesser som fullt ut kobler investeringsvalg og fremtidige driftskostnader sammen, sier Kvitsjøen.
– Investeringsbudsjettene er presset og skal dekke mange behov samtidig. Da blir det naturlig at oppmerksomheten i stor grad rettes mot anleggskostnaden her og nå, mens gevinster som kommer over flere tiår kan være vanskeligere å prioritere , sier hun.
I tillegg kommer kompetanse og kapasitet som en begrensende faktor. Særlig i små kommuner, der én ingeniør kan ha ansvar for både ledningsnett, renseanlegg og overvannshåndtering på en gang. Kvitsjøen understreker likevel at fraværet av formelle LCC-beregninger ikke betyr at ingeniører i kommuner mangler et langsiktig perspektiv.
– VA-bransjen har en sterk fagkultur for å bygge robuste og varige løsninger. Utfordringen er at dette sjelden synliggjøres gjennom systematiske økonomiske analyser, sier hun.
Etterlyser mer realistiske klimakrav i VA
Kvitsjøen og Envidan har tidligere tatt til orde for et bredere perspektiv i et debattinnlegg i Kommunal Rapport.
– Klimakrav i offentlige anskaffelser fokuserer på anleggsfasen, som elektriske gravemaskiner, og utslippsfri byggeplass. Men de ser bort fra hva som skjer gjennom resten av anleggets levetid, sier hun.
Konsekvensen kan være store kostnader uten nødvendig tilsvarende klimaeffekt over levetiden. En liten distriktskommune som må transportere elektriske gravemaskiner fra Oslo kan bruke opp hele investeringsbudsjettet på det, og mangle midler til å tette faktiske lekkasjer. Nettoutslippet over levetiden kan da bli høyere enn om man hadde valgt en billigere løsning i anleggsfasen og brukt pengene på rehabilitering.
Julia Kvitsjøen mener det er en helhetlig tankegang som også kreves i prosjektøkonomi.
– Det viktige spørsmålet er hvor utslippskuttene og kostnadsbesparelsene blir størst over tid. , sier Kvitsjøen.
Hva skal til for å komme dit?
Kvitsjøen peker på tilgang til enkle, standardiserte verktøy som én nøkkel. Norsk Vanns gratis LCA-kalkulator har senket terskelen for klimagassberegninger betydelig — også for små kommuner uten rådgiverressurser.
– Et tilsvarende verktøy for LCC ville gjort det samme for den økonomiske siden av livsløpsperspektivet, sier hun.
Et tankekors for bransjen
Jari Johansson, daglig leder i PAM Norge, mener fraværet av LCC-tenkning er et strukturproblem bransjen må ta inn over seg.
– Norske kommuner investerer store summer i VA-infrastruktur, men uten å regne på hva viktige valg koster over hele anleggets levetid. Det er et tankekors at bransjen er kommet langt på klimaregnskap, men knapt har begynt på det tilsvarende for økonomi, sier Johansson.
Han understreker at det er samme type perspektiv, men der man regner på faktorer som direkte griper inn i kommunens økonomi. Likevel mangler det helt.
PAM Norge har gjennom kunnskapssatsingen Støpt for fremtiden satt seg som mål å løfte de faglige diskusjonene som avgjør hva norsk VA-infrastruktur faktisk koster over tid.
Livssykluskostnader hører hjemme i Det økonomiske valget. Det er en av seks søyler i satsingen, og kanskje den som i størst grad utfordrer måten bransjen tenker på i dag. Når lekkasjer og fremmedvann er det som faktisk driver kostnadene over tid, mener Johansson at spørsmålet om kvalitet er desto viktigere.
– Når lekkasjer er den største kostnadsdriveren, kan ikke spørsmålet om materialvalg og monteringskvalitet løsrives fra den økonomiske diskusjonen. Det gjelder kvalitet i alle ledd, sier han.
PAM og andre leverandører i bransjen lager rør med levetid på langt over 100 år.
– Den verdien synliggjøres ikke i et anbud som bare vekter innkjøpspris. Livssykluskostnader som beslutningsverktøy ville endret den samtalen. Det tror vi ville vært bra for kommunene, sier Jari Johansson.
Fakta: LCC, LCA og NKA — hva er forskjellen?
- LCC – Livssykluskostnad: Måler alle kostnader gjennom anleggets levetid i kroner. Inkluderer investering, drift, vedlikehold, reinvesteringer og restverdi. Fremtidige kostnader diskonteres til nåverdi for å sammenligne alternativer med ulike kostnadsprofiler over tid.
- LCA – Livsløpsanalyse: Måler miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet — fra råvareutvinning til avhending. I VA-sektoren brukes dette i praksis ofte som en klimagassberegning, målt i kilo CO2-ekvivalenter (CO2e), selv om metoden også kan omfatte andre miljøpåvirkninger. Norsk Vann tilbyr en egen klimakalkulator for sektoren.
- NKA – Nytte-kostnadsanalyse: Den bredeste av de tre. Inkluderer både direkte prosjektkostnader og samfunnsøkonomiske konsekvenser uten markedspris — som verdien av spart tid, redusert risiko for skader eller færre helseplager. Alt forsøkes omregnet til kroner for å gjøre alternativene sammenlignbare. Denne typen analyser brukes særlig i statlige utredninger og større prosjekter.
(KILDE: PAM Norge)
