Av Johan Mattsson,
Fagsjef i Mycoteam AS
Dette skyldes at det ofte blir benyttet betydelige mengder vann direkte mot flammene eller indirekte i tilstøtende områder. En del av dette vannet fordamper, renner ut av seg selv eller pumpes ut.
Rask og seriøs håndtering
Det viser seg likevel at en god del av slukkevannet fører til omfattende oppfukting av materialer og konstruksjoner, både i brannområdet og i tilstøtende områder og leiligheter.
På grunn av etterslukking, etterforskning av brannårsak, sikring av bygningen etter brannen, og praktiske avklaringer med takstmann, forsikringsselskap og andre aktører, er det ofte klart begrensede muligheter for å komme i gang med rask og seriøs vannskadehåndtering. Dette har vesentlig betydning for mulighetene til å unngå etablering av muggsopp- og råtesoppskader.
Ingen praktisk betydning
For en del år siden var det en del oppmerksomhet rundt en påstand om at lokale muggsoppskader i brannvanntanker skulle kunne øke faren for utvikling av muggsoppangrep etter en brann. Dette skulle angivelig kunne representere en økt risiko for etterfølgende muggsoppskader. Det er imidlertid lett å se at det meget begrensede tilskuddet av eventuelle muggsoppsporer ikke har noen praktisk betydning. Dette skyldes at det allerede før brannslukkingen bestandig finnes store mengder muggsoppsporer deponert i støv innendørs. Disse sporene trekker med slukkevannet inn i konstruksjoner, og gir grunnlag for rask etablering av muggsoppskader.
Misforstått og unødvendig
Videre vil det helt naturlig tilføres ytterligere muggsoppsporer fra uteluften som sirkulerer over de fuktige overflatene. Når disse sporene deponerer på de fuktige overflatene, kan også disse begynne å vokse.
Et eventuelt tilskudd av sporer fra slukkevannet har derfor ingen praktisk betydning. Arbeid med å desinfisere vanntanker mot muggsopp er derfor helt misforstått og unødvendig. Dette kan enkelt påvises ved å analysere muggsoppskader etter både vannskader og brannskader, der man registrerer det samme skadebildet med henblikk på etableringshastighet og forekomst av muggsopparter.
Dyr slurv
De aller største og dyreste vannskadene finner vi i forbindelse med nyinstallasjon av sprinkelanlegg. Reparasjonskostnader i størrelsesorden en til fem millioner kroner er ikke uvanlig, og skadesummer opp mot 10 millioner kroner har forekommet. Slurv og manglende kvalitetssikring under monteringen av rørdelene (presskobling) fører lett til feil som kan gi store skader.
Manglende kontroll av rørets plassering i muffen, ved pressing av rørdelen, er årsaken til at rørene kan gli fra hverandre. Dermed kan store vannmengder strømme ut i bygningen, gjerne kort tid etter at anlegget ble tatt i bruk. Ved å bruke leverandørens krav til kontrollsystem ved montering kan slike skader lett unngås. Det skjer også at sprinkelhoder rives av for eksempel ved håndtering av varer i lagerbygninger. Ved å installere vanntåkeanlegg kan man slukke branner med minimal bruk av vann, slik at det blir begrenset vannskade på bygningene.
