BRANSJEKOMMENTAR: Dagens strømstøttemodeller fungerer som en midlertidig avlastning mot høye strømpriser. Likevel løser ikke ordningen det underliggende problemet: Store deler av den eldre bygningsmassen i Norge lekker varme, og løpende subsidier av strømprisen reduserer insentivene for å gjennomføre varige bygningstekniske oppgraderinger.
Av Thor Lexow,
administrerende direktør i VKE
Debatten om strømstøtte og fastpris (som Norgespris) handler i stor grad om sosial rettferdighet og økonomisk forutsigbarhet for forbrukerne. Det er bred enighet om at husholdningene må skjermes mot uforutsigbare prissjokk.
Spørsmålet er om dagens modell, der milliarder av kroner brukes på å subsidiere løpende forbruk, er den mest hensiktsmessige strategien på lang sikt. Et alternativ er å kanalisere disse midlene inn i målrettede ENØK-tiltak, noe som kan gi en mer permanent løsning for både den enkelte husholdning og energisystemet som helhet.
Det tvungne forbruket i eldre boliger
Kritikere av flate støtteordninger påpeker ofte at et høyt strømforbruk korrelerer med høy inntekt og luksusforbruk. Dette bildet overser imidlertid en vesentlig nyanse. En stor andel av de husholdningene som har et høyt energiforbruk, bor i eldre boliger oppført før moderne isolasjonskrav trådte i kraft.
For eiere av eldre hus er det høye forbruket ofte tvungent. Kald trekk og mangelfull varmeisolering gjør at det kreves store mengder energi bare for å opprettholde en normal innetemperatur. Dagens strømstøtte bidrar til å håndtere de månedlige regningene, men den endrer ikke den fysiske tilstanden til boligen. Dermed forblir husholdningene sårbare for svingninger i energimarkedet.
Målrettede tiltak som gir varig effekt
Ved å skifte fokus fra løpende subsidiering av forbruk til direkte støtte for konkrete energitiltak, kan man oppnå en permanent reduksjon i energibehovet. Det er særlig tre tekniske oppgraderinger som trekkes frem som effektive:
- Tetting av luftlekkasjer og etterisolering: Ved å tette sprekker rundt vinduer, dører og overganger i konstruksjonen, hindrer man at varm luft forsvinner ut. Dette fjerner kald trekk og reduserer det umiddelbare oppvarmingsbehovet vesentlig.
- Installasjon av varmepumper: Væske-til-vann- eller luft-til-luft-varmepumper utnytter energien fra omgivelsene og leverer vesentlig mer varmeenergi per kilowattime tilført elektrisitet enn tradisjonell panelovnsfyring.
- Balansert ventilasjon med varmegjenvinning: Et moderne ventilasjonsanlegg sørger for kontinuerlig utskifting av luften, samtidig som en varmeveksler overfører varmen fra den brukte inneluften til den friske, kalde uteluften som trekkes inn. Dette sikrer et godt inneklima uten at energien går tapt.
Enova og behovet for nye finansieringsmodeller
For at en slik omstilling skal fungere sosialt utjevnende, kreves det en endring i hvordan statlige støtteordninger, som de gjennom Enova, er bygget opp. Dagens modell baserer seg i stor grad på at boligeieren må forskuttere hele beløpet selv, for så å få utbetalt en del av summen i etterkant.
For lavinntektsfamilier eller minstepensjonister i eldre hus er dette ofte en uoverkommelig barriere. Dersom ENØK-midlene i større grad ble tildelt som direkte tilskudd eller rentefrie lån tilpasset husholdningens økonomiske bæreevne, ville de økonomiske fordelene ved energieffektivisering bli tilgjengelige for langt flere.
Varig energieffektivisering sikrer forbrukernes økonomi
Strømstøtten har vært et nødvendig sikkerhetsnett under ekstraordinære markedsforhold. Som en langsiktig strategi risikerer ordningen imidlertid å opprettholde et unødvendig høyt strømforbruk til oppvarming. Ved å investere i mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning, effektive varmepumper og tetting av luftlekkasjer, kan man redusere samfunnets samlede energibehov permanent. Dette vil avlaste kraftsystemet, gi lavere nettleie og sikre norske husholdninger varig lave energikostnader – uavhengig av fremtidige markedspriser.
(KILDE: VKE)
