For både lærere, elever og de involverte partene har byggautomatiseringen vist seg som et rent mareritt. De groveste feilene er nå rettet, skriver Teknisk Ukeblad.
– Det har tatt to år, og det har vært talløse møter og brevvekslinger. Jeg sitter med et inntrykk av at det er en utmattingstaktikk og et bransjeproblem, sier prosjektleder Roar Grøtting i Undervisningsbygg.
Kuben har et anlegg som egentlig er ganske vanlig, men skolen er stor og har mer enn tusen rom. Det er en rekke verksteder med krav til spesialavsug for støv, spon og kjemikalier. Til sammen blir anlegget derfor komplekst. 20 ventilasjonsaggregater betjener bygget.
Undervisningsbygg hadde et ferdig forprosjekt. De fikk fire tilbud, og AF Gruppen vant totalentreprisen. Grøtting forteller at alle tekniske funksjoner var beskrevet med normal detaljeringsgrad og en generell kravspekk.
Undervisningsbygg følte seg ikke helt trygge på at totalentreprenøren fulgte opp alt som var tilbudt. Underentreprenørene styrer gjerne rådgiverne, det fører til ganske fragmentert prosjektering, og det rammer også byggautomasjonen. Dette er en ganske vanlig måte å håndtere totalentrepriser på, men krevende.
– Hos totalentreprenøren var det ingen med god teknisk kompetanse når det gjelder automasjonsløsninger. De hadde ikke tilstrekkelig faglig innsikt til å kontrollere at underentreprenørene leverte et integrert anlegg. Den tekniske integratoren hos AF syntes det var kjempefint, men han måtte ta det videre til sine underentreprenører. Vi skjønte av svarene vi fikk at det ikke gikk så greit, og vi hadde ikke noe punkt i kontraktene om trinnvis testing. Etter ni måneder kom systemintegratoren tilbake og meldte at han ikke fikk det til. Underentreprenørene nektet å jobbe systematisk og å dokumentere hva de hadde gjort, sier Grøtting.
Undervisningsbygg har nå styrket seg faglig på ventilasjon, sikkerhet og SD-anlegg og opprettet egne grupper som skal tidlig inn i prosjekter.
– Det vi generelt kan si er at vi har styrket vår egenkompetanse på komplekse tekniske anlegg, skriver kommunikasjonsdirektør Wibecke Brusdal i en e-post til Teknisk Ukeblad.
De største feilene på KUBEN VGS
– For høy ventilasjonsstøy, delvis grunnet dårlig isolasjon.
– Fan coiler i auditoriene måtte skiftes, de startet ikke som forutsatt og støyet for mye.
– VAV-spjeldene som var satt inn var for store og ga for små trykkendringer. Dette førte til at de ikke ga autorisasjon til øvrige spjeld som var styrt.
– Spjeldene var også montert for nær 90-graders bend.
– Bygget har dobbelt glassfasade, temperatursensorene som skulle måle temperaturen mellom fasadene var plassert slik at kun utetemperatur ble målt. Mellom fasadene kom temperaturen opp i 60–70 grader. Sensorene var, i tillegg til at de var feilmontert, heller ikke koblet mot SD-anlegget.
– Luften kom noen steder rett og slett ikke frem dit den skulle.
– SD-anlegget var så tungt å bruke at det i en ordinær driftssituasjon var nærmest umulig å benytte.
