Kampen om talentene i arbeidsmarkedet fortsetter blant norske bedrifter. Ifølge ManpowerGroups nyeste Talent Shortage-undersøkelse oppgir nær tre av fire arbeidsgivere i Norge at de har utfordringer med å finne kompetansen de trenger.
Ved inngangen til 2025 oppgir 74 % av alle bedrifter at de har noen eller store utfordringer med å fylle stillinger grunnet mangel på rett kompetanse. Dette tangerer rekordåret 2023 og markerer en økning på fem prosentpoeng fra i fjor, hvor 69 % av bedriftene rapporterte utfordringer.
– Vi har advart om økende kompetansemangel i mange år. På de siste ti årene har andelen arbeidsgivere som ikke finner kompetansen de trenger, steget fra 30 % til 74 %. Det er en dramatisk utvikling på kort tid, og kan skape store utfordringer for konkurransedyktigheten for Norge fremover, sier Maalfrid Brath, konsernsjef i ManpowerGroup Norge.
Små bedrifter og energi-bransjen rammes hardest
De minste bedriftene er hardest rammet – hele 84 % sliter med å finne riktig kompetanse. Blant bransjene er det særlig energi og infrastruktur (81 %) som har størst utfordringer med å rekruttere kvalifiserte medarbeidere. IT topper fortsatt listen over mest etterspurte ferdigheter, etterfulgt av ingeniørkompetanse og logistikk/drift.
Hvorfor har vi kommet i denne situasjonen?
– Kompetansemangelen i Norge skyldes en kombinasjon av teknologisk utvikling, global konkurranse og demografiske endringer. Den teknologiske utviklingen endrer arbeidsmarkedet raskt, og kravene til kompetanse både øker og endrer seg. Kunstig intelligens og digitalisering forsterker denne trenden ytterligere, mener Brath.
Samtidig har globaliseringen ført til økt konkurranse, både om kunder og arbeidskraft. Norske selskaper må tilpasse seg en tøffere markedssituasjon der etterspørselen etter spesialisert kompetanse er høyere enn før og der man konkurrerer på en global arena om de beste hodene.
– I tillegg spiller demografi en avgjørende rolle. Store generasjoner fra 1950-tallet er i ferd med å gå av med pensjon, og selv om innvandring bidrar til å fylle tomrommet, mangler mange av de nye arbeidstakerne kompetansen som kreves i dagens arbeidsmarked. Disse faktorene kombinert gjør at kampen om den rette kompetansen er hardere enn noensinne, sier Maalfrid Brath.
Et felles ansvar for fremtidens kompetanse
For å løse kompetansemangelen må alle aktører – arbeidsgivere, arbeidstakere og utdanningsinstitusjoner – tenke nytt og handle strategisk.
– Vi må utfordre tradisjonelle metoder for rekruttering, kompetanseutvikling og læring, mener Brath:
- Arbeidsgivere: Rekrutter smart og planlegg for fremtiden. Virksomheter må se på kompetanseplanlegging som en integrert del av forretningsstrategien – like viktig som salgsbudsjettering og økonomisk planlegging. Å sikre tilgang på riktig kompetanse krever at vi leter der andre ikke leter, og at vi rekrutterer basert på potensial, ikke bare eksisterende erfaring og utdanning. I tillegg må arbeidsgivere investere i videreutvikling av egne ansatte for å sikre at de har den kompetansen som kreves i et raskt skiftende arbeidsmarked.
- Arbeidstakere: Kontinuerlig læring er nøkkelen. Ingen kan lenger forvente at én utdanning skal vare hele karrieren. Teknologi og arbeidsprosesser er i stadig endring, og det stilles nye krav til kompetanse. Arbeidstakere må derfor være proaktive, nysgjerrige og åpne for å lære nye ferdigheter. De som lykkes, er de som ser på kompetanseutvikling som en naturlig del av arbeidslivet og tar initiativ til å oppdatere sin egen kunnskap.
- Utdanningsinstitusjoner: Tilpass læring til et arbeidsliv i endringGrunnutdanning gir viktige ferdigheter, men i dagens marked er det like avgjørende med fleksible, korte og målrettede utdanningsløp. Institusjoner må tilby videreutdanning og etterutdanning som kan kombineres med jobb, enten som deltidsstudier eller intensive heltidskurs. Slik kan vi sikre at flere får tilgang til relevant kompetanse uten lange avbrekk fra arbeidslivet.
Konklusjon: Vi må handle nå
– Kompetansemangelen i Norge er en utfordring som ikke vil løse seg selv, og konsekvensene kan bli alvorlige både for bedrifter, samfunnet og arbeidstakerne. For næringslivet kan mangel på riktig kompetanse svekke verdiskapningen og konkurransekraften i en stadig tøffere global økonomi. Mange bedrifter velger å øke lønningene for å tiltrekke seg arbeidskraft, men en slik lønnsspiral kan føre til økte kostnader og større økonomiske ulikheter – som bør unngås, sier Brath.
– Innsatsen må heves for å løse kompetanseutfordringen, og jeg ønsker meg tre ting: For det første må sørge for å integrere flere av de 700 000 menneskene i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. I tillegg er jeg opptatt av at vi utdanner flere mennesker innen de fagområdene som næringslivet faktisk etterspør, f.eks. innen IT og ingeniørfag. Og for det tredje: Det er helt avgjørende at vi får til effektive etter- og videreutdanningsløp i Norge. Klarer vi å øke innsatsen på disse områdene tror jeg vi kan lykkes i kampen om kompetansen fremover, avslutter Maalfrid Brath
