Nyheter

Vil ha økt omsetning av biodrivstoff

Bildet: Innblanding av bioetanol i bensin er en måte å øke bruken av biodrivstoff på. (Foto: Ruter)
Bildet: Innblanding av bioetanol i bensin er en måte å øke bruken av biodrivstoff på. (Foto: Ruter)

Transportsektoren står for om lag en tredel av Norges utslipp av klimagasser
– Utslippene fra transport forventes å øke framover, og det er behov for kraftige tiltak for å få utslippene ned. Konvertering fra fossilt drivstoff til biodrivstoff er et av flere aktuelle tiltak for å redusere utslippene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Økes fra 1. juli
I Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 ble det lagt til grunn at kravet til omsetningen av biodrivstoff i veitrafikken økes fra 3,5 prosent til 5,5 prosent fra 1. juli 2015. Miljødirektoratet har på oppdrag av Klima- og miljødepartementet laget forslag til forskriftsendring og konsekvensutredning.

Forslaget er på høring – med høringsfrist 22.april 2015

Klimaeffekten globalt varierer
Biodrivstoff er basert på fornybare ressurser. Det kan gi betydelige utslippsreduksjoner dersom det erstatter fossile drivstoff – bensin og diesel. Men det kan også oppstå negative effekter for klima og miljø ved produksjon av biodrivstoff, som for eksempel avskoging og redusert biologisk mangfold. Derfor har EU utarbeidet bærekraftskriterier, som skal forhindre negative klima- og miljøeffekter fra produksjon av biodrivstoff.

Bærekraftskriterier for biodrivstoff
Bærekraftskriteriene for biodrivstoff krever videre at livsløpsutslippene fra biodrivstoff er betydelig lavere enn tilsvarende utslipp fra fossile drivstoff, slik at man sikrer at de totale, globale klimagassutslippene reduseres. Kravene til reduserte klimagassutslipp blir skjerpet i 2017 og 2018. Bærekraftskriteriene ble innført i Norge fra januar 2014.
Norsk produksjon av biodrivstoff i dag er svært liten, og det meste av biodrivstoffet importeres. Klimagassutslipp som kan oppstå ved produksjon av biodrivstoff skjer dermed i andre land.

Belønnes for visse typer råstoff
Biodrivstoff som produseres av avfall, rester, lignocellulose eller cellulose, gir som regel en større reduksjon i klimagassutslipp enn konvensjonelle biodrivstoff produsert av råvarer som kunne ha blitt brukt som mat, for eksempel raps, mais, soya, sukkerrør. De som omsetter biodrivstoff basert på disse råstoffene, belønnes i forskriften ved at de kan la dette biodrivstoffet telle dobbelt når de skal innfri kravet om økt omsetning. En liter biodrivstoff produsert fra for eksempel avfall telles dermed som to liter når oppfyllelsen av omsetningskravet beregnes.

Avansert biodrivstoff – som biodiesel eller etanol basert på skogråstoff – kan ha en klimagassbesparelse i området 75 til 95 prosent sammenliknet med fossile drivstoff. Konvensjonelle biodrivstoff vil typisk ha en mindre klimagassbesparelse. Biodiesel basert på raps og soya har omlag 40-45 prosent klimagassbesparelse over sitt livsløp sammenlignet med fossile drivstoff. Bioetanol basert på mais, sukkerroer eller sukkerrør, ligger i området 50-70 prosent besparelse.

Disse tallene baserer seg på standardverdier i EUs fornybardirektiv.