Det nye energieffektiviseringsdirektivet fra EU setter klare mål for å redusere energiforbruket i bygg og industri. Likevel viser en ny undersøkelse at selv om nordmenn er opptatt av energieffektivisering, er investeringsviljen fortsatt lav.
– For å realisere en energieffektiv fremtid må vi senke terskelen for investeringer og gjøre teknologien mer tilgjengelig. Økonomiske insentiver og økt kompetanse vil være avgjørende for å få flere til å handle, sier Geir Arne Erikstad, Vice President i ELKO og Schneider Electric Home & Distribution.
Undersøkelsen viser at 60 prosent av nordmenn anser bærekraft og klimaendringer som viktige, og at vi er bevisste på konsekvensene av global oppvarming. Likevel står økonomiske barrierer og usikkerhet rundt kostnader i veien for å ta nødvendige grep.
Hvem har ansvaret?
Flertallet av respondentene mener at store bedrifter og nasjonale myndigheter (68 prosent) har det største ansvaret for å redusere karbonutslipp. Derimot er det kun 47 prosent som mener at enkeltpersoner spiller en vesentlig rolle, noe som tyder på at mange ser på utslippskutt som et strukturelt ansvar snarere enn en individuell innsats.
Personlige tiltak
Blant de personlige tiltakene nordmenn er villige til å ta, topper resirkulering listen med 42,9 prosent. Deretter følger bytte til elektriske eller hybride biler (29,6 prosent) og endring av kosthold (28,2 prosent). Dette viser at forbrukerne er mer komfortable med lavterskeltiltak enn med store livsstilsendringer.
Energieffektivitet og smarthusteknologi
Energieffektivitet er fortsatt en topp prioritet for norske husholdninger, med 77,9 prosent som anser dette som viktig. Energisikkerhet (74,9 prosent) og bærekraft (56,7 prosent) er også sentrale hensyn.
Interessen for smarthusteknologi øker, med smart belysning (26,4 prosent), smarte termostater (23,4 prosent) og smarte ladestasjoner for elbiler (17,4 prosent) som de mest brukte teknologiene. Likevel viser undersøkelsen at mange nordmenn forblir skeptiske til kunstig intelligens (41,9 prosent), mens 36 prosent er positive til hvordan AI kan forenkle hverdagen.
Lav investeringsvilje i energieffektivisering
Til tross for interessen for energieffektivitet er investeringsviljen lav. Kun 12,8 prosent er villige til å investere mer enn 6 000 kroner i energieffektiviserende tiltak, mens 20,3 prosent ikke vil bruke mer enn 3 000 kroner.
– Dette tyder på at økonomiske insentiver og kortere tilbakebetalingstid kan være avgjørende for å motivere flere til å gjøre tiltak, sier Erikstad.
Bransjens rolle og behovet for kompetanseheving
For at smarthusteknologi og energieffektivisering skal få bredere gjennomslag, er det avgjørende å forenkle teknologien og styrke installatørenes kompetanse. I dag spiller installatører en nøkkelrolle i å sikre trygghet og funksjonalitet i smarthusløsninger. Schneider Electric understreker viktigheten av at det satses på digitalisering og energieffektivisering i utdanning og etterutdanning i bransjen.
Oppsummering
– Undersøkelsen viser at nordmenn er opptatt av klima, energieffektivisering og sikkerhet, men at det fortsatt er et gap mellom holdninger og handlinger. For å øke investeringene i energieffektivisering er det viktig med bedre informasjon om hvilke tiltak som har størst effekt, samt tydelige økonomiske insentiver. Bransjen har et ansvar for å forenkle teknologien og styrke kompetansen blant installatører for å muliggjøre en mer energieffektiv fremtid, sier Erikstad avslutningsvis.
Om undersøkelsen:
Global forbrukerundersøkelse om smarte hjem og bærekraftpsykologi, utført med 13 000 respondenter på tvers av 11 markeder i perioden september – oktober 2024. Undersøkelsen ble utført på nett via et spørreskjema, på respondentens morsmål med oversettelser levert av et profesjonelt oversettelsesbyrå. Spørsmål som involverte elementer som valuta og politikk ble tilpasset hvert marked. Av de 13 000 respondentene var 1000 basert i Norge. Undersøkelsen er gjennomført av analysebyrået OPINIUM, på vegne av Schneider Electric og ELKO.
Marked og respondenter:
USA: 2000, Frankrike: 1000, Tyskland: 1000, Spania: 1000, Sverige: 1000, Storbritannia: 2000, Australia: 1000, India: 1000, Sveits: 1000, Danmark: 1000 og Norge: 1000.
Nøkkelfunn:
- 81,1 prosent anser energieffektivitet som viktig.
- 88,3 prosent legger vekt på velvære i hjemmet.
- 92,1 prosent er opptatt av sikkerhet.
- Store kjønnsforskjeller i synet på klimaendringer: 67,65 prosent av kvinnene ser klimaendringer som viktig, mot 52,99 prosent av mennene.
- 78,5 prosent tror energiregningene vil øke.
- 76,1 prosent er bekymret for tap av biologisk mangfold.
- 75,8 prosent frykter nye virus.
- 60,2 prosent er bekymret for vannmangel.
