Nyheter

Y-veien krever mer av høyskolene

19.03.13: I evalueringen av Kunnskapsløftet legges det opp til at flere elever med yrkesfaglig bakgrunn skal kunne ta Y-veien inn til ingeniørutdanningen.
– Dette krever mer spesialtilrettelegging av undervisningen fra høyskolenes side, mener Lasse Bjerke, leder for NITO Studentene.

I stortingsmeldingen «På rett vei, kvalitet og mangfold i fellesskolen» som ble lagt fram før helgen åpnes det for at elever med yrkesfaglig bakgrunn lettere skal kunne gå videre på universiteter og høyskoler. Dette for å gjøre det mer attraktivt for elever å fullføre yrkesfag, da det i dag er opptil 50 prosent frafall fra utdanningen.

– Dette er ingen enkel løsning fordi det krever mer av høyskolene da de i større grad må lage spesialtilpassede studietilbud, sier Lasse Bjerke

– Y-veien må være et spesielt tilrettelagt løp for de med et relevant fag- eller svennebrev, hvis det ikke skal være krav til studiekompetanse ved opptak, mener han. Og legger til at de gode erfaringene med Y-vei kommer fra de stedene hvor utdanningsinstitusjonene har greid å lage et godt tilbud spesielt tilrettelagt fagkombinasjonene og kompetansenivået i fellesfagene for de relevante fag- og yrkesutdanningene.
– Dette betyr igjen at det kreves mer ressurser til ingeniørutdanningen. Derfor må den løftes opp fra statsbudsjettets kostnadskategori E, til C, sier han. 

Dette er Y-veien:

Hvis du har yrkesfaglig linje fra videregående skole kan du søke opptak på enkelte studier på høgskole- og universitetsnivå uten generell studiekompetanse eller forkurs.

For å kunne søke på ingeniør- og realfagsutdanninger må du ha yrkeskompetanse, fagbrev eller svennebrev. Studiene er spesielt tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn.

Undervisningen første året på ingeniørstudiene innebærer en større del teoretiske fag som matematikk og fysikk og mindre praksis enn på den «vanlige» ingeniørutdanningen, siden studentene allerede har fått praksis gjennom yrkesfaglig utdanning.