Tolv kandidater ble plukket ut til å konkurrere om hvem som har de beste og mest nytenkende prosjektene for miljøvennlig energi. I slutten av august presenterte de sine kreative ideer for et panel av internasjonale generalister med solid kompetanse innen ulike energiløsninger. Programstyret fastslo vinnerne torsdag den 12. september. Fire prosjekter gikk helt til topps.
– Dette er en spennende satsning, med høyere risiko for at man ikke får til alt man prøver på enn i de fleste forskningsprosjektene vi vanligvis støtter. Samtidig har prosjektene et stort internasjonalt potensiale for å løse helt sentrale utfordringer forbundet med utvikling og implementering av miljøvennlig energi. Det er derfor svært gledelige at vi har fått så god respons på vår nye satsing på utvikling av grensesprengende løsninger, sier Fridtjof Unander, Divisjonsdirektør for Divisjon for energi, ressurser og miljø i Forskningsrådet.
Nye batterier kan bidra til å løse lagringsproblemet for fornybar energi:
Batterier Bildet: Batterier basert på flytende metall trenger ikke dyre membraner for å holde innholdet i batteriet adskilt. Det tyngste metallet synker og det letteste flyter opp. Dette gjør at batteriet kan bli billig, håndtere store mengder strøm og lagre mye energi fra fornybar energi som kan lagres og brukes når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. (Illustrasjon: Eivind Vetlesen)
Med prosjektet «Membrane free liquid metal batteries for grid scale energy storage» skal Stiftelsen SINTEF forske på en ny type batteri som kan lagre enorme mengder energi på en rimelig måte og dermed bidra til å løse problemet med variabel produksjon fra fornybare energikilder. Ved at alle delene av batteriet består av flytende metaller som er rimelige og lett tilgjengelige – og som ordner seg selv da det letteste metallet flyter opp – slipper man problemene med dagens batterier som krever dyre membraner osv. som hindrer strømmen i å flyte fritt gjennom batteriet.
Ny type solcelle fanger større del av lyset:
Bildet: Vanlige solceller kan bare ta opp lys på ett nivå, som svarer til én farge og en liten del av alt lyset som treffer jorda (den grå kurven til venstre i figuren). Ved å bruke silisiumkarbid (SiC) tilsatt små mengder andre stoffer kan man fange lys på tre nivåer samtidig, som tilsvarer tre forskjellige farger, og en mye større del av lyset. (Illustrasjon: Eivind Vetlesen)
Forskningsprosjektet «Efficient exploitation of the sun with intermediate band gap in silicon carbide» er forskerne fra SINTEF Materials and Chemistry sitt forsøk på å lage en ultraeffektiv solcelle, men fra et svært vanlig og billig materiale; silisiumkarbid (SiC) som i dag brukes til å lage slipemidler. Håpet er at dette kan bli mer enn dobbelt så effektivt som dagens solceller. Dagens solceller kan kun bruke en liten del av lyset (den røde delen av regnbuen), mens ved å tilsette små mengder med andre grunnstoffer i SiC kan cellen absorbere lys ved tre forskjellige farger.
Mikrokraftverk gjør fornybar energi mer lønnsomt:
Bildet: Mikroskopiske kraftverk som lager strøm fra vibrasjoner kan gi energi til små sensorer og radiosendere på vindmøller og andre kraftverk som er vanskelig tilgjengelig, slik at man kan overvåke dem uten å bruke så mye ressurser på å sende ut eksperter for å kontrollere og reparere dem. (Illustrasjon: Eivind Vetlesen)
Forskere fra Høgskolen i Vestfold står bak prosjektet «Integrated micro power for condition-monitoring in energy production facilities» som skal forsøke å utvikle ørsmå kraftverk som muliggjør utplassering av trådløse sensorer i vindturbinblader (og andre vanskelig tilgjengelige kraftgeneratorer og utstyr). Dermed kan vi fjernovervåke tilstanden til en vindturbin og finne feil før noe går galt. Reduserer kostnader og muliggjør sikker drift over lengre tid. På denne måten vil energi på liten skala øke konkurransedyktigheten til fornybar energi på stor skala.
Avanserte materiealer lager drivstoff og gjødsel fra CO2 og luft:
Bildet: Ved å bruke avanserte fotokatalytiske materialer (som bruker energien i lyset til å få kjemiske reaksjoner til å skje) kan man bruke sollys, og strøm fra overskudd av energi i kraftnettet, til å lage drivstoff og gjødsel av nitrogen, vann og CO2 som man får fra lufta eller utslipp fra industrien. (Illustrasjon: Eivind Vetlesen)
Universitetet i Oslo skal forsøke å utvikle “Novel photoelectrocatalytic concepts for conversion of water, carbon dioxide, and nitrogen to fuels and chemicals», et konsept som bruker overskuddskraft fra fornybar energi og gjenskaper fotosyntesen i syntetisk form for å lage drivstoff, gjødsel og nyttige kjemikaler. Solenergi og overskudd av strøm fra kraftnettet gjør at man kan bruke nitrogen og CO2 fra lufta og utslippskilder til å reagere med hverandre og lage gjødsel o.l.
Se den offisielle listen over prosjektene som har fått støtte her. (Kilde: Forskningsrådet)
