Bildet: Terje Michelsen er fagansvarlig for klima i kompetansesenteret Klima & Varmeteknikk. (Foto: Jan H. Kalvik)
Innspill fra Jan Harsem, informasjonsansvarlig i Norsk Elvarmeforening
Med referanse til bygningsenergidirektivet er Michelsen opptatt av mer energieffektive bygg. Det fremkommer av intervjuet at han med dette i mener moderne varmepumpeteknologi, helst kombinert med vannbåren varme.
En viktig faktor i vurderingen av varmesystem er kostnadene. Dette berører Michelsen med to små ord: moderate tilleggsinvesteringer. Terje Michelsen har som næring å forhandle varmepumper, og fremhever naturligvis egne produkter. Forbrukere, byggherrer og bygningseiere bør imidlertid sikres korrekt informasjon når de foretar sine valg.
For nybygg av eneboliger er det betydelige forskjeller i investeringskostnadene mellom et vannbårent system med varmepumpe og elektrisk oppvarming. En telefonrunde til byggentreprenører på Østlandet viser en merkostnad på opp til flere hundre tusen kroner pr. nybygg ved valg av varmepumpe og vannbåren varme. Enkelte entreprenører anbefaler kun å legge varmesløyfene i byggets grunnplan, og installerer uansett panelovner i øvre etasjer.
Tall fra Sveriges statistiske sentralbyrå viser at direktevirkende elektrisk oppvarming bare slås av vannbåren varme med varmepumpe fra grunnen når det gjelder lavt energiforbruk. Forskjellen er imidlertid ikke i en størrelsesorden som noen gang kan tjene inn de betydelige merkostnadene ved investering i et vannbårent system og grunnvarme. En slik lønnsomhet ved vannbåren varme kan ihvertfall ikke hevdes generelt.
Utviklingen mot mer energieffektive lavenergibygg tilsier at fordelene ved direktevirkende elektrisk oppvarming vil bli enda tydeligere i fremtiden. Elektrisk varme gir muligheter for rask og fleksibel temperaturstyring i tid og soner som ingen andre systemer tilbyr med samme presisjon.
Terje Michelsen hevder at kombinasjonen varmepumpe med vannbåren varme og balansert ventilasjon med varmegjenvinning på sikt betaler seg selv. Dette utsagnet må kunne dokumenteres med det regnestykket som Michelsen legger til grunn.
Michelsen nevner finanskrise, boligkrise, rentehopp og økende strømpriser som faktorer boligeierne nå må ta ekstra hensyn til. Vi er helt enige i at disse faktorene tilsier en økt fokusering på kostnadssiden ved valg av løsninger. Pris og økonomi må bli en tydeligere faktor i diskusjonen og utviklingen av rammebetingelsene for energi og varme i norske bygninger.
Vi slutter oss til Michelsens fokusering av bygningsenergidirektivet, men presiserer at direktivet ikke fremhever noen varmesystemer fremfor andre. Direktivet fremmer bygninger med redusert behov for energi, et formål vi støtter fullt ut. Problemer i Norge er at myndighetene og en del offentlige aktører blander sammen strategier for økt energieffektivitet strategier for energiomlegging. Problemet er at disse to strategiene vanskelig lar seg forene.
