Hopper bukk
Nå får de tilsvar av administrerende direktør Anders Gaudestad i SAE Vind, som mener politisk ledelse i OED hopper bukk over flere sentrale hindre som fremdeles forsinker utbyggingen.
– Jeg synes dette er en for enkel tilnærming. Det er både uheldig og synd at OED kommer med den type argumentasjon nå. Det er mange prosjekter som er rettskraftige fra OED, men de har ikke nettløsning som er rettskraftig, sier Gaudestad.
Han viser til at Sareptas Harbakksfjellet (90 MW), SAE Vinds Hitra 2 (75 MW), Vestavinds og Statoils Lutelandet (55 MW) har fått rettskraftig konsesjon fra OED, men alle prosjektene venter på avklaring om nettilknyting.
Skudd for baugen
Disse tre sakene er påklaget og ligger nå til behandling i OED. Det samme gjelder Kvitfjell og Raufjell på til sammen 300 MW. Her forutsetter NVE at utbyggingen samordnes, og man må da vente på endelig konsesjon til Raufjell, som er påklaget nettopp til OED.
Bjerkreim-klyngen (426 MW) fikk seg også et skudd for baugen da SAE Vinds Moifjellet-prosjekt fikk nei av OED og Miljøverndepartementet i fjor. Dermed måtte de to nordligste prosjektene, Måkaknuten og Stigafjellet søke endringssøknad for nettilknytningen, og den ligger per i dag i NVE, og blir trolig kanskje påklaget til OED. Dette påvirker også trafoløsningen for de tre parkene sør i Bjerkreim, ergo er fremdriften i hele Bjerkreim-klyngen avhengig av avklaringer i OED, fremholder Gaudestad.
Mangler nettavklaring
– Summen er at over 50 prosent av vindprosjektene som har fått rettskraftig konsesjon i Norge mangler endelig nettavklaring. Da synes jeg det er synd og uheldig at OED allerede nå går ut og sier at det er opp til vindkraftaktørene å bygge ut nå ellers vil OED vurdere å kutte ressursbruken på vindkraftkonsesjoner, sier Gaudestad.
I tillegg vil det, etter at OED har gitt konsesjon til en vindpark med tilhørende nettløsning, være nødvendig for vindkraftaktørene å utføre detaljprosjektering, anbudsprosesser samt få på plass tilstrekkelig finansiering før vi kan starte en utbygging. Dette arbeidet tar fort 6-18 måneder avhengig av prosjekt og utbygger, mener han.
Tar tid
SAE Vind-sjefen mener også at det tar tid før elsertifikatmarkedet ”setter seg” og dermed muliggjør utbygging av vindkraft i Norge. Sverige brukte ca seks år for å få fart i markedet, mens Norge har hatt et elsertifikatmarked i rett over et år.
– Teoretisk skal elsertifikatprisen gå opp når kraftprisen går ned for summen av disse skal utløse vindkraftprosjekter. Men når elsertifikatmarkedet er preget av lav likviditet og at mange avtaler inngås bilateralt, så tar det tid før markedet setter seg, sier Gaudestad.
Sentral spiller
Han mener derfor at vindkraftbransjen er avhengig av en god dialog med OED for å få ryddet nettilknytingsspørsmålene av veien.
– Vi må stå sammen og vi må skjønne kompleksiteten og den gjensidige avhengigheten. Et samlet Storting gikk inn for elsertifikatordningen og Norges fornybarmål. OED er en sentral spiller til å følge opp disse forpliktelsene. Da blir det for enkelt av OED allerede nå å komme med et slikt budskap. Hvis vi fremdeles ikke har bygd ut noe om to-tre år, og man har fått konsesjoner på nett, da synes jeg det er mer fortjent, mener Gaudestad.
Trippelskvis
Borten Moe sa at han mener aktører som har rettskraftige konsesjoner men som ikke bygger ut, har en plikt til å selge konsesjonene til aktører som vil bygge. Gaudestad er overbevist om at det vil tvinge seg fram samarbeid mellom aktører og salg av konsesjoner.
–Kraftbransjen er i en trippelskvis med lave kraft- og elsertifikatpriser, samtidig som eierselskapene står overfor forventninger om høyt utbytte, og de står overfor store investeringer. Den brøken går ikke opp. Det må derfor gjøres noen valg, og der forventer vi at det vil skje noe med noen prosjekter, sier Gaudestad.
