Internettsurf
Livia er fra Australia og ønsket seg en bolig som kunne holde godt på varmen.
–Jeg trodde nordmenn var opptatt av å isolere husene sine på grunn av klimaet, og jeg er litt overrasket over at ikke finnes flere eksempler som dette, sier Dickie.
– Jeg er opptatt av å gjøre ting riktig første gangen, så derfor gikk vi for passivhusstandard. Vi har også et langsiktig perspektiv på å bo her i Isterdalen. Hun søkte etter informasjon på internett og fant fort ut at arkitekten Magne Bergseth fra Ulsteinvik hadde erfaring med energieffektive boliger.
Bergseth har ledet prosjekteringsgruppa som har utarbeidet konseptet slik at boligen skal innfri kravene til passivhusstandard.
I Bildet: I taket på eneboligen var det tidligere 15 cm med isolasjon. Over det gamle taktroet har man lagt en dampbrems og blåst inn 35 cm med isolasjon liggende mellom I-bjelker som skal bære det nye taket.
Bør fire på kravene
– Jeg tror konseptet vil være aktuell for andre boliger som er dårlig isolert, bygd før 1985 og der vinduer, dører og kledning er modent for utskiftning. Men det kan også være aktuelt for etterkrigshus. Her legger vi ny dampbrems på utsiden av eksisterende vegger og tak som er lett å få lagt kontinuerlig og gjør det mulig å bo i huset under rehabiliteringen, sier Magne Bergseth.
Utfordringene har i følge Bergseth vært å finne de riktige byggetekniske løsningene for å oppnå energimålene.
– I en del prosjekter kan det være man bør fire på kravene til passive tiltak og heller satse på å optimalisere bruken av fornybar energi, særlig kan dette være aktuelt for verneverdig arkitektur, sier Bergseth.
Bildet: Cato Nordbakk og Livia Dickie bestemte seg for å rehabilitere eneboligen til passivhusstandard etter den kalde vinteren i fjor.
Verdiøkning
Arbeidet til prosjekteringsgruppa er støttet med 400.000 i kompetansemidler fra Husbanken og i tillegg vil huseieren få et tilskudd fra Enova når arbeidene er ferdigstilt.
– Prosjekteringsgruppa mener det vil ta cirka 20 år å få nedbetalt investeringen, men med en enebolig som er over 30 år må man uansett sette i gang tiltak for oppgradering, så hvorfor ikke velge de beste løsningene når man først er i gang. I tillegg får vi en verdiøkning på boligen og bedre komfort, sier Dickie.
Bildet: Kjellervegger og tak er etterisolert, nå gjenstår veggene og utskiftning av vinduer
Etterisolerer hele bygningskroppen
I taket på eneboligen var det tidligere 15 cm med isolasjon. Over det gamle taktroet har man lagt en dampbrems og blåst inn 35 cm med isolasjon liggende mellom I-bjelker som skal bære det nye taket. Under kjellergulvet ble det isolert med 5 cm isopor på 80 tallet, 12,5 cm med Neopor er lagt flytende på gulvet for å forbedre isolasjonen mot grunnen. På kjellermuren er veggene isolert med 25 cm isolasjon. For å dekke kravet om fornybar energi til oppvarming av vann skal de installere ei luft til vann varmepumpe som skal sørge for oppvarming i gulv og forvarming av varmtvann.
Trenger forbildeprosjekt
Dickie mener imidlertid at markedet for de gode produktene er begrenset og at de kan være vanskelig å få tak, for eksempel var det vanskelig å finne dørklinker som passet med den nye ytterdøren som ble satt inn.
Totalt sett tror Dickie at kostnadene for dette arbeidet vil lande på et sted mellom 1 million til 1,5 millioner kroner, men det er fortsatt usikkert. Arbeidet på eneboligen skal være ferdigstilt før sommeren 2014.
– Energibruken i småhus representer 85 prosent av energibruken i boligmassen i Norge og eneboliger utgjør en svært stor andel av dette. Vi trenger derfor flere slike ambisiøse forbildeprosjekter flere steder i landet, sier Are Rødsjø fagdirektør i Husbanken.
Bildet: Sivilarkitekt Magne Bergseth har ledet prosjekteringsgruppa som har utarbeidet energikonseptet for eneboligen. Maria Berg Hestad fra Norconsult har prosjektert de tekniske anleggene til passivhuset og har utarbeidet energiberegningen.
Tommy Kleiven og Judith Thomsen fra Sintef Byggforsk forsker på erfaringer med- og konsepter for oppgradering av boliger gjennom prosjektet «SEOPP-Systematisk Energioppgradering av småhus» som støttes av Husbanken og Forskningsrådet.
– Vi mener dette er det første eksemplet på oppgradering av en enebolig til passivhusstandard, sier Kleiven og Thomsen.
Plan og prosjekteringsgruppe:
Prosjektleder/ ansvarlig arkitekt: Sivilarkitekt Magne Bergseth.
Arkitekt (kontroll + oppfølging på byggeplassen):
Streken AS, Åndalsnes v/ sivilarkitekt Lars Even Østigaard.
VVS-rådgiver: Norconsult AS, Molde v/ Sivilingeniør Maria Berg Hestad.
Byggeteknisk rådgiver: Norconsult AS, Molde v/ siviling. Odd E Nerland.
Elektroteknisk rådgiver: Norconsult AS, Molde v/ing. Eivind Morstøl.
Tømrerarbeidene utføres av Byggmester Gridset AS.
Kostnadsvurderingene er utført av Hallgeir Gjerdset.
