Av Tor Olsen,
Teknisk direktør, AF Energi og Miljøteknikk AS.
Byggekostnadene i Norge har snart nådd toppen. Flere byggeprosjekter blir nå skrinlagt på grunn av høye kostnader.
Samtidig er det et stort behov for nytenkning i byggebransjen. Mange av dagens varmeanlegg er en kopi av de som ble bygd for 20 år siden til tross for at varmebehovet i byggene er halvert. Mange av anleggene er dessuten overdimensjonert, og det er en utfordring for bransjen å gjøre noe med dette.
I 2015 vil det komme energikrav på passivhusnivå, og som kjent har Rambøll, i samarbeid med Link Arkitektur, utredet sentrale elementer om energibruk i nye bygninger. Dette på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet. Her er det konkrete anbefalinger om hvordan kravene i TEK 15 skal utformes.
Dette er gode forslag som vil åpne for langt større fleksibilitet for utbyggerne.
I alternativ A blir det foreslått at energirammene kan strammes inn med rundt 20 prosent for boligbygg og rundt 40 prosent for noen kategorier næringsbygg. Forslaget innebærer strengere krav til energibruk og at tiltaksmodellen blir fjernet.
I alternativ B foreslår Rambøll og Link at dagens krav til energiforsyningsløsning bortfaller. Beregningen av energirammen til nybygg skal krediteres gode energiforsyningsløsninger. Det innebærer blant annet at netto beregning bortfaller. I dette forslaget stilles det minstekrav kun til enkelte områder. Det gjelder U-verdier til vinduer, lekkasjetall og spesifikk vifteeffekt SFP. I praksis innebærer Rambøll og Links forslag at kostnadsoptimale løsninger blir prioritert. De vil samtidig fremme utviklingen av energieffektiv teknologi. Netto energibruk erstattes med tilført energi, som er mer realistisk. I tillegg vil lokale energiløsninger i bygg i større grad benytte bl.a. varmepumper og solfangere som har relativt kort payback- tid.
Et annet moment er at TEK 10 har hatt vel sterkt fokus på isolasjon av bygg. En tett bygningskropp er viktig og nødvendig, og vinduene må oppfylle U-verdikravene, men ofte er det lite å hente på økt isolasjon av veggene, og det er uforholdsmessig dyrt i forhold til alternativene.
Vi har regnet på dette, og tallene er helt klare. Tekniske tiltak har ofte 10 ganger bedre lønnsomhet enn økt isolasjon av veggene. Tekniske tiltak omfatter blant annet varmegjenvinning og bruk av varmepumper. De har kort payback- tid, ofte 3-4 år for varmepumper, mens investeringer i økt isolasjon av veggene kan ha en payback- tid på mer enn 25 år.
Prisen på fjernvarme i bygg er vesentlig høyere enn alternativene. Alt tyder på at utbyggingen av fjernvarme, med ny kostnadskrevende infrastruktur i byene ikke lenger er aktuell. Det blir mer snakk om fortetting rundt eksisterende ledningsnett der kundegrunnlaget er stort nok. Lokale løsninger med mindre distribusjonsnett, det vil si nærvarme, er bedre og billigere. Det samme gjelder energisentraler i bygg som for øvrig kan eies og driftes av en tredjepart når det er lønnsomt og ønskelig. Lokale energiløsninger i bygg vil ha god samfunnsøkonomi, for eksempel varmepumper i kombinasjon med solfangere. Derfor bør standardiserte, kostnadseffektive løsninger utvikles i større grad.
